Tydelige varselflagg for norsk bistand
Evalueringsavdelingen i Norad har tre råd til utviklingsministeren for å lykkes med reform.
- Evalueringer av norsk bistand det siste året viser noen tydelige varselflagg knyttet til uklarhet og usikkerhet. Disse varselflaggene må tas på alvor nå, advarer evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe i Norad.
I flere evalueringer knyttes uklarheten til de pågående endringene i bistanden, når det gjelder innretningen på bistanden, bruken av ulike kanaler eller fordelingen av oppgaver og ansvar.
Oppfordringer til ministeren
Den pågående bistandsreformen skal rydde opp i roller og oppgavefordeling mellom Utenriksdepartementet, Norad og utenriksstasjonene. Bastøe har tre råd til utviklingsminister Dag-Inge Ulstein for at reformen skal lykkes:
- For det første må han sørge for en ryddig bistandsforvaltning, der ansvaret for fagutvikling, politikkutforming og forvaltning er klart plassert.
- For det andre må bistandsprogrammene bygge på kunnskap og erfaringer. Sannsynligheten for god resultatoppnåelse er større når målene er realistiske og konkrete, sier Bastøe.
- For det tredje må læringskulturen i alle deler av norsk bistandsforvaltning styrkes. Ikke minst må vi bli bedre til å systematisere og dele erfaringer. Hyppig rotasjon av medarbeidere gjør at opparbeidet kompetanse lett forsvinner.
Lanserer årsrapport
Rådene kommer i forbindelse med lanseringen av evalueringsavdelingens årsrapport. Denne oppsummerer hovedfunnene fra evalueringene som er blitt gjennomført de siste tolv månedene.
Årsrapporten gir et klart bilde av utfordringene i norsk bistand.
- Evalueringsavdelingens viktigste oppgave er å vurdere om resultatene av utviklingspolitikken er i tråd med det som er forutsatt. Dessverre er det vanskelig å gi et entydig svar på det fordi det er for mye uklarhet i forståelse og definisjon av roller og ansvar i norsk bistandsforvaltning, sier Bastøe.
Et konkret eksempel på det er evalueringen av ivaretakelse av menneskerettigheter i bistanden til næringsutvikling. Mens Norge spilte en aktiv rolle i å få på plass FN-prinsippene for næringsliv og menneskerettigheter, fant evalueringen mange uklarheter i oppfølgingen i de ulike delene av bistandsforvaltningen. Det var derfor ikke mulig å svare på om menneskerettigheter blir godt ivaretatt.
Et annet er resultatene av bistanden som kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner. 56 prosent av norsk bistand går gjennom FN-organisasjoner og Verdensbanken.
- Det fører til at det er mange ledd mellom de norske målene for bistandsbudsjettet og stedene der resultatene oppnås. Hvilke kanaler vi bruker og hvilke partnere vi samarbeider med er avgjørende for resultatoppnåelsen, påpeker Bastøe.
Publisert 05.06.2019
Sist oppdatert 06.06.2019