Nytt evalueringsprogram går til kjernen av norsk bistand
- Evalueringsprogrammet for 2014-2016 dekker ulike sider ved en mangfoldig bistand, i tillegg til at vi fortsetter å ha et resultatfokus, forteller Tale Kvalvaag, avdelingsdirektør i evalueringsavdelingen.
I løpet av dette året er det blant annet planlagt å presentere evalueringer av den norske innsatsen på Haiti etter jordskjelvet i 2010, Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland (Norfund) og programmet Training for Peace (TfP).
- Vi kan naturlig nok ikke dekke alt, og i dette programmet har vi lagt vekt på noen områder som utdanning og privat næringsliv. Evalueringsprogrammet går til kjernen i norsk bistand og burde kunne gi både bistandsfolk og skattebetalere mer informasjon om hva som virker – og ikke virker – innen norsk bistand, sier Kvalvaag.
- Se hele evalueringsprogrammet for 2014-2016 .
Interesse for resultatmåling
- Er det noen evalueringer det knytter seg stor interesse til?
En evaluering som flere virker interesserte i, er evalueringen av Norfund. Den settes i gang i disse dager og mange er nok nysgjerrige på å se hvilke resultater et investeringsfond som Norfund har oppnådd, forteller Kvalvaag.
En annen er evalueringen som ser på systemer for resultatmåling i bistandsforvaltningen.
- Norsk bistand legger mye vekt på resultater, men har ikke alltid vært flink nok til å dokumentere disse. Denne evalueringen ser på hvordan alt fra håndbøker og kursing til kvalitetssikring og oppfølging kan bidra til dette.
- Se oversikt over pågående evalueringer og planlagte evalueringer på norad.no
Klima- og skoginitiativet evalueres videre
I år kommer den siste evalueringen av i alt fire i en følgeevaluering av regjeringens klima- og skoginitiativ (KoS). Så langt har følgeevalueringen sett på alt fra sivilsamfunnets rolle til hvordan man best kan måle utslipp av menneskeskapte skogrelaterte klimagasser.
- Så langt har klima- og skoginitiativet hatt varierende fremgang på landnivå, hvor for eksempel Guyana har kommet langt innen målinger av klimagasser. De politiske forholdene og de lokales fagkunnskap spiller en avgjørende rolle. På det internasjonale nivået har initiativet bidratt med en rekke lærdommer til debatten under klimaforhandlingene, som igjen bidrar til et av målene, forteller Kvalvaag.
- Fordelen med en følgeevaluering av en så stor satsning som klima- og skoginitiativet er at den legger til rette for læring underveis. Gjennom en kontinuerlig vurdering av resultatene opp mot vedtatte mål, kan det gjøres endringer i gjennomføringen av initiativet på et tidlig stadium. Selve prosessen har dessuten skapt mulighet for mer strategiske diskusjoner og gitt partene anledning til refleksjon.
Formålet med den siste evalueringen under følgeevalueringen er å vurdere i hvilken grad de forventede resultatene er oppnådd fra 2007 frem til 2013 på et overordnet nivå.
Evalueringsprogrammet viser også at en ny evaluering av initiativet er planlagt med oppstart i 2015 ettersom dette fortsatt er en prioritet for regjeringen frem til 2020, og utgjør en vesentlig andel av det norske bistandsbudsjettet.
Se de første rapportene fra følgeevalueringen:
- Norsk innsats for å dokumentere utslipp av klimagasser – fremgang globalt, vanskelig nasjonalt (2013)
- Sivilsamfunnsorganisasjoner bidrar i klima- og skogsatsingen (2012)
- Evaluering av arbeidet for å få med utslipp fra avskoging i det globale klimaregelverket og nasjonalt REDD-arbeid i fem land (2011)
Ny ledelse
Det siste året har det vært en utskifting i ledelsen i evalueringsavdelingen. Tale Kvalvaag ble ansatt som avdelingsdirektør etter Marie Gaarder i april, mens Øyvind Eggen er avdelingens første fagdirektør.
- Vi er fortsatt opptatt av at evalueringene skal brukes. Dette innebærer at både de som evalueres og andre faktisk lærer noe. Dette forsøker vi å få til ved å involvere de det gjelder, men vi ser at det gjenstår en del arbeid med å formidle all kunnskapen og sørge for at den faktisk blir brukt.
Evalueringer av ulike tiltak skal gjøre bistanden bedre.
- Evalueringene bør gjøre en forskjell. Det må gjøres mer av det som virker, samtidig som man tar de nødvendige grep hvis ting ikke fungerer. Vi har dessuten et ansvar for å formidle funn til den norske offentlighet, for å bidra til ansvarliggjøring av alle som har ansvar for forvaltning av bistand.
Ifølge Kvalvaag er programmet som nå foreligger i stor grad en videreføring av tidligere planer.
- Vi planlegger langsiktig, og mange av evalueringene er igangsatt eller ble planlagt under tidligere ledelse.
Samtidig stiller avdelingen under den nye ledelsen flere overordnede spørsmål enn tidligere.
- Ved å se på bistand til kapasitetsbygging, og Norges rolle som global pådriver, stiller vi store spørsmål som ikke kan besvares enkelt gjennom å vurdere enkeltprosjekter. Ulempen er at slike spørsmål vanskelig kan besvares helt konkret, basert på håndfaste evalueringsfunn. Likevel kan de gi viktig kunnskap og legge grunnlag for læring og refleksjon, sier Kvalvaag.