Dramatiske bistandskutt
Malakal er et FN‑beskyttet området i Sør‑Sudan som ble opprettet for å gi sivile trygghet under konflikten.
I fjor stupte bistanden med 23,1 prosent, viser tal frå OECD. Det betyr at millionar av liv går tapt fordi folk ikkje får hjelp. Aldri har kuttet i bistand vore så stort.
Til saman gav landa i OECDs utviklingskomité 174,3 milliardar dollar i bistand i fjor. Det er 23,1 prosent mindre enn året før. Statistikken har aldri vist så dramatiske tal.
– Konsekvensane av det dramatiske kuttet er brutale. Millionar av liv er i fare fordi folk ikkje får den hjelpa dei treng. Behova i verda for hjelp er større enn nokonsinne samstundes som tradisjonelle gjevarland kuttar hjelpa, seier Gunn Jorid Roset, direktør i Norad.
Direktør i Norad, Gunn Jorid Roset, under Norad-konferansen 2026.
Studier i The Lancet viser at så mange som 22,6 millionar ekstra dødsfall innan 2030, og opptil 2,9 millionar fleire hiv-relaterte dødsfall, kan kome på grunn av bistandskutta.
USA stod for 75,1 prosent av den totale nedgangen, etter at landet kutta bistanden sin med 56,9 prosent i 2025. Dette er det største kuttet frå eitt enkelt gjevarland i løpet av eitt år. For første gong var Tyskland det største bistandslandet med 29,1 milliardar dollar. USA låg like bak med 29 milliardar dollar.
Nedgangen i humanitær bistand var prosentvis endå større enn det generelle fallet i bistand – ned heile 35,8 prosent til 15,5 milliardar dollar.
Om lag 826 millionar menneske lever i fattigdom, 239 millionar treng akutt humanitær hjelp, og 295 millionar opplever alvorleg mangel på mat.
– Ein heil generasjon barn blir ramma av kutta. Rundt 520 millionar barn, meir enn eitt av fem av alle barn, bur i eller er på flukt frå konfliktområde, og er avhengige av bistand for mat, skule og tryggleik, seier Roset.
UNHCR‑telt står tett i en skolegård i Malakal‑området i Sør-Sudan.
Og Roset varslar dystre utsikter. Endringane vi ser no vil vare lenge:
– Krigen i Midtausten svekkjer økonomiane i Midtausten, Nord-Afrika og delar av Asia, samstundes som bistanden blir kutta. Resultatet er meir fattigdom, pris- og inflasjonssjokk og større risiko for nye kriser og nye flyktningstraumar, åtvarer ho.
Dei fattigaste hushaldningane, som brukar mesteparten av inntekta på nettopp mat og drivstoff, står heilt utan vern – og styresmaktene i desse landa har lite økonomisk handlingsrom til å skjerme dei.
Noreg var det einaste landet som gav meir enn éin prosent av inntekta si til bistand, totalt 58,9 milliardar kroner. Resultatet var 1,03 prosent av BNI. I tillegg til Noreg var det berre Danmark, Luxembourg og Sverige som nådde eller kom over FNs mål om minst 0,7 prosent av inntekta til bistand.
– Noreg jobbar målretta for å bruke pengane så effektivt og treffsikkert som mogleg. Vi skal også bli endå flinkare til å vise fram resultata av kva pengane går til, seier Roset.
Norad legg fram tal og statistikk om norsk bistand på arrangementet Tall som teller 5. mai.