Ebola i Kongo: Smitta må stoppast raskt
Smittsame sjukdomar kan fort bli til store humanitære kriser. Det nye utbrotet av ebola i DR Kongo viser dette. Noreg sender 50 millionar kroner til WHO for å bremse spreiing.
15. mai vart eit nyttebolautbrot stadfesta i Ituri-provinsen nordaust i Den demokratiske republikken Kongo. Utbrotet gjeld Bundibugyo-varianten av ebolaviruset, ein sjeldnare variant utan tilgjengeleg vaksine eller særskild behandling.
– Det nye ebolautbrotet viser kor viktig det er å reagere raskt for å hindre at smittsame sjukdomar utviklar seg til store humanitære kriser. Noreg styrkjer beredskapsfondet til Verdshelseorganisasjonen (WHO) for akutte helsekriser med 50 millionar kroner. Målet er å sikre rask og effektiv respons ved sjukdomsutbrot og andre helsekriser, seier Gunn Jorid Roset, direktør i Norad.
Direktør i Norad, Gunn Jorid Roset.
Høg risiko for spreiing
Helsestyresmaktene i DR Kongo har til no registrert 671 mistenkte tilfelle og 160 dødsfall. Talet er truleg høgare fordi tilfelle ikkje er rapporterte. Konflikt, store folkevandringar og avgrensa kontroll frå styresmaktene gjer smittesporing og hjelpearbeid vanskeleg.
– Det er stor uro for vidare spreiing til andre delar av landet og til naboland. Den alvorlege humanitære situasjonen i regionen, med over 26 millionar menneske i akutt matmangel, gjer folk endå meir sårbare, seier Roset.
Underernæring, flukt og svake helsetenester aukar risikoen for smitte og fleire dødsfall. Frå nabolandet Uganda er det meldt om eitt stadfesta tilfelle og eitt dødsfall.
Trass i store utfordringar er styresmaktene i Kongo erfarne med å handtere ebola.
WHO, fleire av Norad sine partnarar og Leger Uten Grenser støttar arbeidet med smittesporing, laboratoriekapasitet, behandling og informasjonstiltak.
WHO sitt beredskapsfond reagerer raskt
Noreg inngår ein avtale om 50 millionar kroner til Verdshelseorganisasjonen (WHO) sitt Contingency Fund for Emergencies (CFE). Det er for å kunne få ut hjelpa raskt.
CFE er WHO sitt interne beredskapsfond for akutte helsekriser. Fondet gjer det mogleg å løyse ut midlar på svært kort tid – ofte innan 24 timar – før annan finansiering er på plass.
WHO har alt løyvd 3,9 millioner dollar frå fondet til respons på ebolautbrotet i DR Kongo. Midlane går til tidlege og kritiske tiltak som smittesporing, laboratorieanalysar, logistikk, medisinsk behandling og koordinering av responsarbeidet.
Rask innsats i den tidlege fasen av eit utbrot er avgjerande for å avgrense spreiinga slik at færre blir sjuke og dør.
– Tid er heilt avgjerande ved utbrot av smittsame sjukdomar. WHO sitt beredskapsfond gjer det mogleg å handle med ein gong, før situasjonen veks seg større, seier Martin Samuelsen, leder av Seksjon for humanitær innsats i Norad.
Martin Samuelsen er leder av Seksjon for humanitær innsats i Norad.
Ebola smittar ved direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker frå smitta personar. Opptil halvparten av dei som har fått viruset, har mista livet under dei siste store utbrota.
Ebola-råka er også smittsame etter at dei er døde, noko som gjer at nære familiemedlemmer spesielt utsette.
Noreg gir mest til WHO sitt beredskapsfond
I 2025 var Noreg den som ga mest til CFE med over 46 prosent av dei samla bidraga til fondet.
Støtta til CFE er ein del av ei brei norsk satsing på helsetenester i humanitære kriser.
I 2025 utgjorde denne innsatsen om lag 657 millionar kroner, og omfattar støtte til mellom anna Raude Kross-rørsla, FN-organisasjonar og andre humanitære partnarar.