Ebola i DR Kongo: Aukar innsatsen for å stanse sjukdommen

En person i blå beskyttelsesdrakt tar temperaturmåling av en mann som sitter i førerhuset på en lastebil.

Ebolautbrotet i DR Kongo aukar i omfang. Noreg løyver no 15 millionar kroner frå den humanitære reserven.

Smitteutbrot som ebola kan raskt utvikle seg til alvorlege humanitære kriser, særlig i område prega av konflikt, store forflyttingar og svake helsetenester. Dette gjer både smittesporing og livreddande innsats meir krevjande.  

Den norske støtten som er annonsert 5. juni går til Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeningar (IFRC) si regionale naudhjelpsappell for ebola i Sentral- og Aust-Afrika.   

Smittespreiinga er alvorleg. Det finnest verken medisiner eller vaksiner mot denne varianten av ebola. Det er heller ikkje mogleg å hurtigteste. Dei mest sårbare er mest utsette. Den alvorlege humanitære situasjonen i regionen, med over 26 millionar menneske i akutt matmangel, gjer folk endå meir sårbare, seier Gunn Jorid Roset, direktør i Norad 

En voksen kvinne med kort, lyst hår står utendørs med grønne trær i bakgrunnen. Hun har på seg en beige jakke over en lys genser og holder hendene samlet foran seg.

Direktør i Norad, Gunn Jorid Roset.

Kongolesiske styresmakter har til no stadfesta 381 ebolatilfelle, og 63 dødsfall, melder NTB.  Talet er truleg høgare fordi tilfelle ikkje er rapporterte. Konflikt, store folkevandringar og avgrensa kontroll frå styresmaktene gjer smittesporing og hjelpearbeid vanskeleg. 

Lokale foreiningar 

Noreg støttar IFRC fordi organisasjonen kan mobilisere raskt gjennom nasjonalforeiningane i DR Kongo og Uganda. Røde Kors-rørsla er allereie er tilstades lokalt, har etablerte strukturar og breie nettverk av frivillige i dei råka områda.  

– IFRC er særleg relevant i denne situasjonen. Dei kan mobilisere raskt gjennom nasjonale foreiningar, frivilllige og eksisterande strukturar, og har både lokal forankring og tilgang til utsette område.  Det er avgjerande i eit utbrot der tillit, nærvær og rask handling kan vere forskjellen på å få kontroll eller ikkje, seier Martin Samuelsen, seksjonsleiar for humanitær innsats i Norad.  

Den norske støtta skal bidra til livreddande innsats innan risikokommunikasjon og mobilisering av lokalsamfunn, lokalsamfunnsbasert overvaking, trygge og verdige gravferder, smitteførebygging og kontroll, og psykososial støtte. 

To kvinner står utendørs ved avsperringsbånd; den ene har gul beskyttelsesdrakt og ansiktsvisir, den andre har hvit frakk og holder en blå mappe.

Helsearbeidere ved et Ebola-behandlingssenter i Rwampara i Kongo, tirsdag 19. mai 2026.

Smitte i naboland 

Uroen for vidare spreiing er stor. Uganda og Rwanda har stengt grensene sine til DR Kongo. Smitten er påvist i Uganda i tillegg til DR Kongo som er episenteret for utbrotet.  

WHO har åtvara mot grensestenging fordi folk krysser grensa uansett utanom grensestasjonane utan kontroll, og dermed er sjansen større for at viruset spreier seg. Grensa mellom DR Kongo og Uganda er 870 kilometer lang med mange stiar som kryssar grensa utanom offisielle grensestasjonar. Handelen er omfattande i grenseområda.  

For å kunne oppdage og avgrense smitte før ho får større fotfeste, omfattar appellane også støtte til Røde Kors-foreiningane i Uganda, Sør-Sudan, Burundi og Rwanda.  

To personer i blå beskyttelsesdrakter vasker hendene ved flere kraner med bøtter under, på et utendørs marked.

Helsearbeidarar desinfiserer hender og måler temperatur på reisande ved ein kontrollpost nær Goma i DR Kongo, som del av førebyggjande tiltak mot ebola, 25. mai 2026.

Rask mobilisering 

Norad sine helsepartnarar mobiliserer raskt.  Den afrikanske unions folkehelseorganisasjon, Africa CDC,  koordinerer tett med WHO og nasjonale styresmakter om overvaking og grensekryssande beredskap, medan vaksinealliansane Gavi og CEPI arbeider for å få fram aktuelle vaksinekandidatar. Det globale fondet og Unitaid støttar testing, laboratoriekapasitet og utvikling av diagnostikk.  

Dette viser noko av verdien i Norad sin langsiktige støtte til globale helsepartnarar: Dei byggjer kapasitet før krisa kjem, og gjer det mogleg å reagere raskt når ei akutt helsekrise oppstår. 

WHO sitt beredskapsfond  

Noreg har inngått ein avtale om 50 millionar kroner til Verdshelseorganisasjonen (WHO) sitt Contingency Fund for Emergencies (CFE). Det er for å kunne få ut helsehjelp raskt.  

CFE er WHO sitt interne beredskapsfond for akutte helsekriser. Fondet gjer det mogleg å løyse ut midlar på svært kort tid – ofte innan 24 timar – før annan finansiering er på plass. 

WHO har alt løyvd 3,9 millionar dollar frå fondet til respons på ebolautbrotet i DR Kongo. Midlane går til tidlege og kritiske tiltak som smittesporing, laboratorieanalysar, logistikk, medisinsk behandling og koordinering av responsarbeidet. 

Rask innsats i den tidlege fasen av eit utbrot er avgjerande for å avgrense spreiinga slik at færre blir sjuke og dør.  

– Tid er heilt avgjerande ved utbrot av smittsame sjukdomar. WHO sitt beredskapsfond gjer det mogleg å handle med ein gong, før situasjonen veks seg større, seier Gunn Jorid Roset.  

FNs nødhjelpsfond, CERF har løyvd 10 millionar dollar og UNICEF 5,7 millionar dollar til krisa. 10 prosent av støtta til CERF kjem som kjernestøtte frå Noreg.  

Personer i refleksvester laster av utstyr fra et fly på en flyplass. To personer bærer en kasse bort fra flyet, mens andre håndterer utstyr i bakgrunnen.

Tilsette i Verdas matvareprogram (WFP) lastar av humanitære forsyningar på flyplassen i Bunia i Ituri-provinsen i Den demokratiske republikken Kongo, 30. mai 2026. Forsyningane skal støtte naudhjelpsarbeidet i regionen, som er ramma av eit nytt ebolautbrot.

Norske partnarorganisasjonar bidrar 

Redd Barna skal bruke 4,3 millionar kroner av dei fleksible midla sine til smitteførebygging i Ituri, provinsen i DR Kongo som er mest råka og kor utbrotet var stadfesta 15.mai. Redd Barna melder at denne siste løyvinga gjer det enklare å reagere fleksibelt etter kvart som situasjonen utviklar seg, den vernar om velferda til barna og støttar lokalsamfunn der behova har vorte større.  

Kirkens Nødhjelp trappar også opp innsatsen og løyver 3 millionar kroner i fleksible midlar til ebolaresponsen i austlege DR Kongo. Innsatsen skal bidra til smitteførebygging gjennom vann og sanitær, hygieneopplæring, støtte til helseinstitusjonar og mobilisering av religiøse leiarar og lokale partnarar i Nord- og Sør-Kivu, med mål om å nå over 25 000 menneske direkte. 

Dødeleg smitte 

Ebola smittar ved direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker frå smitta personar. Opptil halvparten av dei som har fått viruset, har mista livet under dei siste store utbrota.  

Ebola-råka er også smittsame etter at dei er døde, noko som gjer at nære familiemedlemmer spesielt utsette. Det gjer trygge og verdige gravferder til eit viktig tiltak. 

I austlege DR Kongo kjem utbrotet på toppen av ein allereie alvorleg humanitær situasjon, med konflikt, fordriving, matmangel og fleire andre samtidige sjukdomsutbrot, mellom anna kolera, meslingar og mpox Noreg gir mest til WHO sitt beredskapsfond 

I 2025 var Noreg den som ga mest til CFE med over 46 prosent av dei samla bidraga til fondet. 

Støtta til CFE er ein del av ei brei norsk satsing på helsetenester i humanitære kriser.  

I 2025 utgjorde denne innsatsen om lag 657 millionar kroner, og omfattar støtte til mellom anna Røde Kors-rørsla, FN-organisasjonar og andre humanitære partnarar. 

Publisert 22.05.2026
Publisert 22.05.2026
Oppdatert i går
Oppdatert i går