Evaluering undervurderer læring i bistanden

Ifølge en evaluering av resultatorienteringen i norsk bistand bidrar ikke Utenriksdepartementet og Norads mål- og resultatstyring til effektiv bistand fordi innsamlet resultatinformasjon brukes i for liten grad.

- Vi er dypt uenige i at åpenhet og ansvarliggjøring av organisasjonene skal settes opp mot resultatbasert ledelse. Rapporten «snakker ned» betydningen av å kunne redegjøre for hva man har oppnådd med de store offentlige midlene. Denne åpenheten styrker organisasjonene, og politikerne og skattebetalerne har krav på å vite hva bistandspengene går til, sier Norads direktør Jon Lomøy.

Lomøy sier videre at det er positivt at resultatarbeidet i norsk bistand gås nøye etter i sømmene.

- Rapporten peker på en rekke viktige utfordringer som Norad deler med mange andre givere og partnere. Likevel kjenner vi oss ikke igjen i alle konklusjonene, sier Lomøy.

Økt resultatfokus øker ansvarlighet

- Evalueringsteamet har funnet flere eksempler på at partnere har styrket resultatstyringen og brukt resultatinformasjon til læring. Alt dette står i rapporten, men forsvinner i konklusjonene, sier Lomøy.

Et eksempel rapporten trakk frem er RAM Light-modellen som Norads Avdeling for sivilt samfunn tok i bruk i 2015. Denne metoden skaper mer åpenhet om beslutningsgrunnlaget for tildeling av midler, og resultater og tidligere erfaringer er blant det som vektlegges. Metoden er utslagsgivende for hvilke organisasjoner som får støtte videre, og hvem som fases ut.

Forbedring over tid

Lomøy er fornøyd med at evalueringen anerkjenner det betydelige arbeidet som er gjort på resultatrapportering de siste årene.

- De siste årene har vi sett en gradvis forbedring av resultatarbeidet, selv om ikke alle utfordringene er løst. Behovet for en sterkere resultat- og læringskultur er viktig, men det krever satsing over tid. Dette er en satsing som er i gang, understreker Lomøy.

Det er en kjensgjerning at det ikke finnes ett system for innsamling, bruk og formidling av resultater i norsk bistand. Et slikt system er ønskelig, ifølge Lomøy, men samtidig svært krevende, og legger til at det i dag arbeides med digitale muligheter for å samle informasjonen.

Imidlertid er det fremdeles for mange tilfeller av svak eller manglende rapportering, understreker Lomøy.

- Rapportering av alle tilskudd er viktig, og obligatorisk etter Økonomireglementet. Det kan ikke nedprioriteres. At arbeidet med systemer for læring har kommet kortere, er ikke ensbetydende med ubrukt resultatinformasjon og eller manglende læring, sier han og legger til:

- Etter et langt liv i bistand kan jeg ikke være enig i at det ikke er læring. Bistanden endres hele tiden – den endres fordi vi lærer underveis.

Retningslinjer i praksis

Lomøy tolker heller ikke evalueringen i den retning at ansvaret for at målene for norsk bistand nå skyves over på bistandsmottakerne, eller at partnere generelt utsettes for unødvendige belastninger. Det oppfatter han som unyansert og urimelig.

- Rapporten formidler synspunkter fra noen få partnere, og sier at kravene til rapportering som omfattes som unødig kan forårsake høye transaksjonskostnader for partner. Evalueringen gir ingen vurdering av om slike kostnader faktisk har oppstått. Vi kan ikke se at det gis eksempler på unødig informasjon. Og det er IKKE urimelig at tilskuddsmottakere må redegjøre for hva de faktisk har oppnådd!

- Selv etter flere år med resultatorientering i bistanden er det fortsatt langt til målstreken – som kanskje til og med flytter seg over tid. Vi skal ta anbefalingene i rapporten på alvor, men hadde ønsket oss både et mer balansert bilde av de ulike sidene ved resultatarbeidet, - og flere konkrete forslag basert på evaluatorenes brede erfaring, avslutter Lomøy.