Slik var norsk bistand i 2015
I 2015 var den norske bistanden 34,5 milliarder kroner. Dette er en økning på om lag 2,4 milliarder fra året før. Bistanden i 2015 tilsvarer 1,05 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI). I 2014 ga Norge 32,1 milliarder i bistand, som tilsvarte 1 prosent av BNI.
109 land mottok norsk bistand i 2015. Dette var syv færre enn i 2014.
Tallene er hentet fra Norads statistikkportal hvor de siste, offisielle tallene nå er tilgjengelig. Norges bistandsstatistikk føres i henhold til OECDs regelverk for klassifisering.
Nødhjelp
I 2015 gikk 3,2 milliarder kroner til nødhjelp. Dette tilsvarer 9,3 prosent av total bistand. Økningen fra 2014 er på 383 millioner kroner. I tillegg til bistand som er klassifisert som nødhjelp, gikk midler også til langsiktig innsats i humanitære situasjoner.
42 prosent av norsk nødhjelp i 2015 gikk til Midtøsten. Dette tilsvarer 1,4 milliarder kroner. Av dette gikk mest til tiltak i Syria, til sammen 446 millioner kroner. I tillegg gikk 432 millioner kroner til regionale tiltak i Midtøsten – i hovedsak hjelp til syriske flyktninger. Nødhjelp til Jordan og Libanon økte også som følge av flyktningstrømmen fra Syria. Norge ga også 179 millioner kroner og 123 millioner kroner i nødhjelp til henholdsvis Irak og Palestina.
Mesteparten av nødhjelpen til Midtøsten gikk gjennom FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Verdens matvareprogram (WFP) og norske ikke-statlige organisasjoner, blant andre Norges Røde Kors og Flyktninghjelpen.
I 2015 ga Norge også mye nødhjelp til Sør-Sudan (207 mill), Nepal (126 mill) som følge av jordskjelvet våren 2015, og Afghanistan (100 mill).
Utover 3,2 milliarder kroner i nødhjelptiltak, gikk også 462 millioner kroner i kjernestøtte til FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) og nødhjelpsfondet CERF.
- Se flere infografikker om norsk bistand i 2015 nederst i artikkelen. Alle infografikkene kan lastes ned via Flickr, se her for mer informasjon.
Bistand til flyktninger i Norge
En av de store endringene i bistandsbudsjettet fra 2014 til 2015 er en økning i utgifter brukt på flyktninger i Norge. Som følge av flyktningstrømmene til Europa og Norge, økte antall bistandskroner brukt på flyktninger i Norge fra 1,8 milliarder kroner i 2014 til 3,7 milliarder i 2015. Dette tilsvarer 10,8 prosent av det totale bistandsbudsjettet i 2015.
Bistandsutgifter til flyktninger i Norge administreres av Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og, i mindre grad, Kunnskapsdepartementet.
Også i 2009 var utgiftene til flyktninger i Norge relativt høye. Da kom det mange flyktninger til Norge, blant annet fra Afghanistan. Den gang gikk nær ti prosent av bistandsbudsjettet til flyktninger i Norge. Det tilsvarte 2,5 milliarder kroner.
Brasil mottok fortsatt mest
Brasil mottok mest norsk bistand i 2015, for fjerde år på rad. Videre fulgte Afghanistan, Palestina, Malawi og Syria.
I 2015 gikk 97 prosent av all bistand til Brasil gjennom regjeringens klima- og skoginitiativ som administreres av Klima- og miljødepartementet. 1,2 milliarder kroner gikk til Amazonasfondet gjennom den brasilianske utviklingsbanken (BNDES).
Siden oppstart i 2009 har Norge gitt 16,5 milliarder kroner gjennom klima- og skoginitiativet.
Økt bistand til grunnutdanning
Total bistand direkte til utdanning var på 2 ,5 milliarder i 2015. Dette var en økning på 664 millioner kroner eller 37 prosent fra 2014. Det meste av denne økningen var bistand til grunnutdanning, som økte med 560 millioner.
Malawi, Nepal og Libanon var de største mottakerne av bistand til utdanning. Unicef og Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) var største partnere innen norsk bistand til utdanning i 2015.
Noe nedgang til de fattigste landene
Bistanden til de fattigste landene sank fra 2014 til 2015. I fjor gikk 11,6 milliarder kroner i bistand til enkeltland. Rundt halvparten av disse landfordelte pengene, 5,9 milliarder kroner, gikk til de minst utviklede landene (MUL) i verden. Det var en liten nedgang på 188 millioner kroner, fra 53 prosent i 2014 til 51 prosent i 2015. Dette er fortsettelsen på en trend gjennom det siste tiåret.
- Det er bekymringsfullt at bistanden til verdens fattigste land synker. Verden har forpliktet seg til å utrydde ekstrem fattigdom over de neste 15 årene. Mange av de absolutt fattige lever i dag i mellominntektsland, men det er lavinntektslandene som er mest avhengig av bistand for å bekjempe fattigdom, sier Lomøy.
I budsjettet for 2015 lanserte regjeringen en satsing på tolv fokusland hvor innsatsen skulle styrkes ytterligere. Fokuslandene ble delt i to kategorier; én for «land i utvikling» og én for «sårbare stater».
41 prosent av bistanden til enkeltland gikk til regjeringens fokusland. Dette tilsvarer 4,7 milliarder kroner. Dette er en liten nedgang fra 2014, både i kroner (172 millioner) og som andel av bistanden.
Bistandsstatistikken for 2015 viser en prosentvis økning på om lag 7 prosent, fra 2,2 til 2,4 milliarder kroner, for «land i utvikling» som er Malawi, Nepal, Tanzania, Etiopia, Mosambik og Myanmar. Samtidig gikk støtten til «sårbare stater» ned med 12 prosent fra 2,7 til om lag 2,3 milliarder i 2015. Disse er Afghanistan, Haiti, Mali, Palestina, Somalia og Sør-Sudan.
Mer støtte gjennom FN, mindre gjennom Verdensbanken
45 prosent av norsk bistand ble kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken. De mottok i 2015 15,7 milliarder kroner, dette er 180 millioner mindre enn i 2014.
Det var en økning i bistand til FN-organisasjoner fra 2014 til 2015 på om lag 1 milliard kroner. Verdensbankgruppen og regionale utviklingsbanker mottok mindre i 2015 enn året før. Av enkeltorganisasjoner mottok FNs utviklingsprogram (UNDP) mest med mer enn 1,7 milliarder kroner.
Norske ikke-statlige organisasjoner mottok 4,6 milliarder kroner i 2015, om lag 170 millioner mer enn året før. 1,4 milliarder av bistanden til norske organisasjoner gikk til nødhjelp.
