A Review of Marine Protected Area Outcomes: Evidence for Development Cooperation

Rapporten “A Review of Marine Protected Area Outcomes: Evidence for Development Cooperation” sammenstiller kunnskap om utviklingseffekter av marine verneområder (MPA-er). Rapporten belyser både økologiske og sosioøkonomiske effekter av MPA-er. Ettersom de økologiske effektene allerede er relativt godt dokumentert i forskning, var studien i stor grad innrettet mot de sosioøkonomiske virkningene.

Et interessant funn er at de påviste positive økologiske effektene i stor grad er avhengige av faktorer knyttet til de sosioøkonomiske forholdene.

Et annet sentralt funn i kunnskapsoppsummeringen er at Økologiske gevinster er betydelige under riktige forutsetninger. Der MPA-er har høy grad av vern (særlig nullfangstsoner), aktiv forvaltning og håndheving, samt tilstrekkelige ressurser, leverer de gjennomgående betydelige økologiske gevinster: Fiskebiomassen dobles ofte eller mer, truede arter kan ta seg opp igjen, og økologisk integritet opprettholdes sammenlignet med ikke-vernede områder. Disse gevinstene er godt dokumentert på tvers av ulike geografiske kontekster.

Rapporten viser videre at sosioøkonomiske resultater er derimot svært varierende og kontekstavhengige. Positive effekter – som økte inntekter gjennom mer robuste fiskerier, turisme, økonomisk myndiggjøring av kvinner og fattigdomsreduksjon – er dokumentert, men forutsetter målrettede og godt utformede tiltak. Negative effekter – som fiskere som fordrives uten kompensasjon, marginaliserte grupper som ekskluderes fra beslutningsprosesser, turismegevinster som tilfaller eksterne aktører og «papirparker» som ikke leverer faktiske fordeler – kan ofte spores tilbake til utilstrekkelige ressurser, fragmentert utforming, ovenfra-og-ned-styring eller manglende vekt på rettigheter, rettferdighet og inkludering.

Den mest nedslående observasjonen i rapporten er det utbredte gapet mellom formell etablering av MPA-er og faktisk effektiv implementering. Mange MPA-er globalt mangler ressurser, håndheving eller forvaltningskapasitet til å nå målene sine – noe som resulterer i «papirparker» som verken leverer naturverdier eller utviklingseffekter. Dette underskuddet er særlig tydelig i lavinntekts- og mellominntektsland.

Rapporten presenterer fem anbefalinger om bistand til MPA-er:
1) prioriter drift fremfor ekspansjon: finansier effektivitet
2) ta i bruk integrerte sosioøkologiske systemtilnærminger: bevaring og utvikling er uatskillelige
3) forstå konteksten: levebrød, omstillingsmuligheter og behov for kompensasjon
4) sikre kjønnsperspektiver i tilnærming, og sikre urfolk og lokale gruppers rettigheter til tilgang og bruk
5) integrer marine verneområder i bredere tilnærminger til hav- og fiskeriforvaltning for å håndtere regionale og eksterne påvirkninger