Olje for utvikling Programveileder

Olje for utvikling (Ofu)-programmet ble initiert i 2005. Programmet bistår samarbeidsland slik at de kan forvalte sine petroleumsressurser på en økonomisk, sosialt og miljømessig forsvarlig måte, basert på norske erfaringer med petroleumsforvaltning.

Norge har gradvis utviklet et forvaltningsregime som har skapt grunnlag for fordeling og bærekraftig, økonomisk vekst. Denne erfaringen er det stor etterspørsel etter. I Meld. St. 25 (2012-13) Dele for å skape, s. 56, heter det at:

Ofu-programmet er det mest etterspurte programmet Norge har i bistanden. Programmet har vakt internasjonal oppmerksomhet, og det er et område der Norge kan gjøre en stor forskjell for utviklingen i fattige land. De potensielle inntektene myndigheter kan få gjennom en god forvaltning av naturressursene utgjør langt mer enn bistanden.

I 2012 ble det gjennomført en evaluering1 av Ofu-programmet som peker på det samme: Programmet, som omtales som et flaggskip innen utviklingspolitikken, har bidratt til å legge grunnlaget for bedre petroleumsforvaltning i samarbeidslandene og har vært med på å gi Norge en synlig rolle i mange land. Det langsiktige institusjonssamarbeidet og den faglige forankringen i norske departementer trekkes frem som viktige suksesskriterier.

Samtidig opererer programmet innenfor en særdeles kompleks, kontroversiell og følsom kontekst: naturressursforvaltning har stor betydning for mottakerlandenes økonomi og utvikling – store inntekter fra ikke-fornybare ressurser har ofte ført til det som kalles «ressursforbannelsen»2, i tillegg til at petroleumssektoren er spesielt utsatt blant annet for korrupsjon og miljøødeleggelser. Programmet er gjenstand for stor oppmerksomhet fra sivilt samfunn, media, akademia og andre bistandsmiljøer, både i Norge og internasjonalt.

Ofu-programmet er omfattende med mange aktører på norsk side – spesielt offentlige institusjoner, men også konsulenter, og det har en stor portefølje; programmet samarbeider i dag med om lag 20 land. Det er derfor viktig å etablere en felles forståelse av hva Ofu-programmet skal inneholde, med tydelighet i rolle- og ansvarfordeling, organisering mm. Ofu-programmet skal kjennetegnes av åpenhet, etterprøvbarhet og sporbare beslutningsprosesser. Denne veilederen er ett bidrag for å oppnå dette.