Er paraplyer den beste modellen i fremtidens bistand?

Paraply- og nettverksorganisasjoner er et fordyrende mellomledd i bistanden, men bidrar også positivt til blant annet økt kapasitet i organisasjoner i utviklingsland, viser ny evaluering.

Evalueringen har hatt som oppgave å se på paraply- og nettverksorganisasjoner som modell og «kanal» for støtte til sivilt samfunn, og vurdere hvor hensiktsmessig denne modellen er.

- Hva er merverdien disse organisasjonene tilfører, som kan forsvare ekstrakostnadene ved et ekstra organisasjonsledd i utviklingssamarbeidet? Hva er alternativene? Evalueringen ser på organisasjonsmodellen, og er ikke en evaluering av den enkelte organisasjon, sier avdelingsdirektør Tale Kvalvaag i evalueringsavdelingen i Norad.

Flere funksjoner

Om lag fem prosent av den norske støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner i utviklingssamarbeidet blir kanalisert via norske paraply- eller nettverksorganisasjoner. Disse har flere forskjellige funksjoner:

  • Å være mellomledd mellom Norad og sivilsamfunnsorganisasjoner når det gjelder overføring av midler, kvalitetssikring og innrapportering.
  • Å jobbe for politisk påvirkning overfor norske eller andre lands myndigheter, eller i internasjonale fora, på vegne av sine medlemsorganisasjoner.

De fleste av organisasjonene undersøkt i evalueringen har begge disse funksjonene. De fungerer ofte også som et talerør for sine medlemsorganisasjoner overfor Norad, samtidig som de er ansvarlige for å ivareta Norads kvalitetskrav overfor sine medlemmer. Det gjør at de kan være gjenstand for kryssende forventninger.

Merverdi, men til en kostnad

Evalueringen gir generelt gode vurderinger av paraply- og nettverksorganisasjonenes virksomhet, men peker på at de utgjør et mellomledd som innebærer ekstra administrasjonskostnader i bistandens «verdikjede».

Det betyr ikke nødvendigvis at alternative måter å støtte sivilt samfunn på, kan være billigere eller bedre, for organisasjonene har også en tilleggsverdi (added value) som må veies opp mot kostnadene. Blant annet gir de viktige bidrag til økt kapasitet i organisasjoner i utviklingsland, og de bidrar til å utvikle internasjonale nettverk.

- Evalueringsteamet mener det ikke er mulig å gi et endelig svar på hvorvidt modellen er mer eller mindre kostnadseffektiv enn andre måter å støtte sivilt samfunn på, men sier at «det generelle bildet peker mot lav kostnadseffektivitet», sier Kvalvaag.

Blant de mer kritiske merknadene i rapporten er at de norske organisasjonene ikke alltid har vist god evne til å tilpasse seg lokale forhold og lokale prioriteringer, og det er noen problematiske sider knyttet til relasjonen mellom store, profesjonelle organisasjoner i Nord og deres partnere i Sør.

Større andel direkte til utviklingsland

Rapporten tar til orde for at Norad bør vurdere å kanalisere en større del av sin støtte til sivilsamfunnet via paraply- og nettverksorganisasjoner i utviklingsland.

Evalueringsteamet foreslår at dersom disse organisasjonene ikke har tilstrekkelig kapasitet til å forvalte bistand, kan de få støtte til å utvikle slik kapasitet. Men rapporten sier at det må gjøres mer grundige vurderinger før man kan konkludere på om det vil være riktig å gå for generelle endringer i bruken av disse organisasjonene som kanal.

- Videre anbefaler rapporten at paraply- og nettverksorganisasjonene bør forbedre en del sider ved sin forvaltning og arbeidet for å forstå lokale forhold godt, og å revurdere balansen mellom å levere tjenester til de fattige og å arbeide for politisk endring, sier Kvalvaag.

Evalueringsrapporten som er utført av Niras i samarbeid med Chr. Michelsens Institutt (CMI) ble offentliggjort og presentert på et seminar tirsdag 28. oktober 2014.

Publisert 27.10.2014
Sist oppdatert 16.02.2015