Landbruksbistand til matsikkerhet evaluert
Om retten til mat
«Retten til mat» innebærer at myndighetene skal legge til rette for at enkeltmennesker og deres husholdning har mulighet til å sikre seg tilgang til nok og trygg mat. Maten skal også være i tråd med befolkningens kultur og tradisjoner.
Retningslinjene til «Retten til mat» er vedtatt av de fleste medlemmer i FN. Retningslinjene gir praktisk veiledning til myndigheter, privat sektor og sivilt samfunn. Hvordan disse retningslinjene følges opp nasjonalt er opp til det enkelte land.
«Matsikkerhet» har blitt stadig viktigere internasjonalt de siste årene. I 2012 la Utenriksdepartementet, i samarbeid med andre departementer, frem strategien «Matsikkerhet i et klimaperspektiv».
Landbruksstøtten var på nær tre milliarder kroner i perioden 2005-11, og utgjorde om lag to prosent av norsk bistand.
Evalueringens formål har vært å finne ut i hvilken grad norsk landbruksstøtte har bidratt til matsikkerhet. Den gir også råd om veien videre for norsk landbruksbistand de neste årene.
Småbønder gir matsikkerhet
Evalueringen viser at stor vekt på småbønder og fattigdomsbekjempelse har fremmet matsikkerhet, ofte også selv om matsikkerhet ikke var et uttrykt mål for programmet iverksatt.
Videre viser evalueringen at vektlegging på landinnsatser har fremmet målet om matsikkerhet, og da særlig økt produksjon, fordi landtiltak jevnt over er mer effektive enn regionale og globale program - og bedre tilpasset nasjonale planer. Også støtte til forskning og nyskaping, blant annet knyttet til klimatilpassede vekster, har fremmet langsiktig matsikkerhet.
Svak norsk koordinering
Samtidig er det avdekket av det er svak samordning mellom norske forvaltningsorganer, som Utenriksdepartementet, norske ambassader, Norad og Fredskorpset, f.eks. innen bevaringsjordbruk. Dette reduserte effekten av støtten.
Et annet funn er at selv om positive virkninger av programmene undersøkt er sannsynlige, så er få virkninger bevist på grunn av mangel på data. Den dokumentasjon som finnes, sier mest om matproduksjon, og minst om ernæring.
Departementet anbefales koordineringsrolle
På grunnlag av funn og konklusjoner, og i lys av 2012-meldingen, anbefaler evalueringen blant annet at departementet tar ledelsen i å koordinere norsk landbruksbistand, og at ambassadene i de viktigste mottakerlandene får større ansvar for dette.
Videre anbefales det å utarbeide retningslinjer for jordbruksbistand, blant annet knyttet til kvinner og likestilling, rettigheter og ernæring. Evalueringen fant at det har vært lagt lite vekt på nettopp disse områdene.
Evalueringen anbefaler også at lærdommer fra bevaringsjordbruk, som omtales som et flaggskip i norsk landbruksbistand, systematiseres, at det stilles tydeligere krav om at tiltak skal være evaluerbare og at det kreves mer informasjon om finansiell og økonomisk bærekraft, utvidelsesplaner og exit-planer for programmene.
Rapporten – Evaluation of Norway’s Bilateral Agricultural Support to Food Security (Norad, Evaluering 9/2012) - ble offentliggjort i et åpnet seminar i Norad 22. april 2013.
