Studie av pengestrømmer til FN klar
Om studien av pengestrømmer til FN
Det er det franske konsulentselskapet Investment Development Consultancy (IDC SA) som fikk oppdraget med å gjennomføre studien etter å ha vunnet en internasjonal anbudsrunde sommeren 2010. Det er konsulentene som har ansvar for innholdet i studien og det er konsulentenes syn og vurderinger som framgår i studien. Synspunkter i studien samsvarer ikke nødvendigvis med Norads eller UDs vurderinger.
Studien er basert på offentlige tilgjengelige FN-dokumenter som er blitt publisert i perioden 2000-2010. Videre er det blitt gjennomført intervjuer med ansatte ved de ulike FN-organisasjonens hovedkontor, samt landkontorer i Uganda og Vietnam.
Studien dokumenterer blant annet utviklingen i organisasjonenes inntekter i perioden 2001-2009, hvordan de samlede midlene er planlagt brukt, hvordan organisasjonene fordelte midlene, hvordan bruk av midler foregikk, samt noe om utvikling i bemanning, lønnskostnader, regnskapmessig revisjon og kontroll ved bruk av midler.
Norge er en stor giver til FN-systemet, og derfor opptatt av å sikre gode resultater av de norske bidragene. Evalueringsavdelingen i Norad har fått gjennomført en studie av ressursbruk og pengestrømmer i FN etter ønske fra Utenriksdepartementet som et ledd i dette arbeidet. Hensikten med studien har vært å få en bedre innsikt i budsjettrutinene til noen FN-organisasjoner, og dermed også bedre oversikt over hvordan pengebidrag til FN-systemet brukes.
Ca. 12 mrd. dollar på bok
Studien ser på fem ulike FN-organisasjoner som Norge er en av de viktigste bidragsgiverne til. Disse er FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs barnefond (UNICEF), FNs befolkningsfond (UNFPA), og nødhjelpsorganisasjonene FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og FNs matvareprogram (WFP). Studien tar for seg perioden 2000 til 2010, en tiårsperiode hvor de utvalgte FN-organisasjonene opplevde en stadig økning i pengebidrag fra giverland.
- Et viktig funn i studien er at flere av FN-organisasjonene har mye penger igjen på bok ved årets slutt. Studien peker på at det er mange grunner til dette, sier avdelingsdirektør Marie Gaarder i Evalueringsavdelingen i Norad.
De fem organisasjonene mottok nærmere 100 milliarder amerikanske dollar i perioden 2001-2009. Ved utgangen av 2009 hadde organisasjonene til sammen ca. 12 milliarder dollar på bok. Denne summen inkluderer også organisasjonenes obligatoriske pengereserver. Norads direktør Villa Kulild fremhever at FN er i stand til å takle store og komplekse bistandsoppdrag, og at Norge derfor velger å kanalisere store norske bistandsmidler gjennom FN-organisasjonene.
- Gitt den økende tendensen til å kanalisere norske bistandsmidler gjennom FN-organisasjonene, er det grunn til å følge den ovennevnte utviklingen og organisasjonenes gjennomføringskapasitet kontinuerlig, sier Gaarder.
Mange årsaker
Det er mange årsaker til at flere av organisasjonene har store beløp stående på bok ved årsskiftet. 73 prosent av de 100 milliarder dollar organisasjonene har mottatt i løpet av tidsperioden er øremerkede midler. Det vil si penger til spesifikke formål bestemt av giverne. Dette reduserer organisasjonenes fleksibilitet.
En annen grunn er at mye av pengene er forhåndsutbetalinger fra givere til prosjekter og programmer som strekker seg over flere regnskapsår. Dette er i samsvar med FNs retningslinjer og også gjeldende norske bestemmelser for utbetaling av tilskudd til internasjonale organisasjoner.
En tredje årsak er at flere av giverne foretar utbetalinger til organisasjonene sent på året, ofte i løpet av årets siste tre måneder.
Anbefalinger
At det er utfordringer knyttet til rammene rundt øremerkede midler, er ikke nytt. Styrene i enkelte av studiens organisasjoner har selv diskutert problematikken rundt store beløp på bok ved årsskiftet. Her anbefaler studien at de respektive styrene bør overvåke utviklingen og sikre en forsvarlig reduksjon av saldoen.
Giverne på sin side bør, ifølge studien, se nærmere på sine rutiner for hvordan de følger opp sine midler, for å sikre en balanse mellom utbetaling og forbruk av øremerkede bidrag. En siste anbefaling er at FN-organisasjonene og giverne sammen bør vurdere å lempe på rammene for øremerking for å sikre en mer fleksibel bruk av pengene.
- Studien har gått igjennom flere runder med kvalitetssikring og de relevante parter har fått muligheten til å korrigere eventuelle faktafeil og til å kommentere på tidligere utkast. Det er forøvrig viktig å påpeke at dette er en studie og ikke en evaluering av de respektive organisasjonenes effektivitet og resultater, påpeker Gaarder.
Studien vil være tema for et seminar i Norad i månedsskiftet mars/april, hvor partene involvert vil få mulighet til å diskutere studien ytterligere. Endelig dato er foreløpig ikke satt.