Tar til orde for en ny utviklingspolitisk kategori

Som fagetat for norsk utviklingssamarbeid er det Norads rolle å gi faglige råd om norsk bistand. Tall Norad har samlet viser at 22 prosent av norsk øremerket bistand i 2020 var rettet mot globale fellesgoder – det er høyere enn i noen andre giverland.

Bistanden er et av våre fremste våpen i kampen mot fattigdom. Er det da riktig at den brukes også til å hjelpe oss selv? Dette er et av spørsmålene som Nikolai Hegertun har jobbet med i rapporten Bistand og globale investeringer: Neste steg for utviklingssamarbeidet?

- Noe av intensjonen med dette arbeidet er å fremprovosere en overmoden nytenkning rundt utviklingsproblemers ulike natur, og Norges forutsetninger for å adressere disse effektivt, sier Hegertun.

Størst behov, størst effekt

Rapporten som er den første i en serie om bistand mot 2030, foreslår at Norge må videreutvikle bistandens rolle i å avskaffe fattigdom og gi humanitær hjelp. Den bør målrettes mot de områder der behovene er størst og bidrar til utvikling for de aller fattigste.

Samtidig utfordres norske myndigheter til å opprette en ny utviklingspolitisk kategori: «globale investeringer». Investeringene skal gå til å bekjempe felles globale problemer som både truer fattige land og oss selv. Innsatsen rettes dit det har størst effekt mot problemet.

- En slik modell er nødt til å utrede en rekke spørsmål og gjøre en grundig seleksjon vedrørende hvilke globale fellesgoder Norge skal jobbe med, hva man søker å oppnå, hvordan Norge mest effektivt kan jobbe, sier Hegertun, og utdyper:

- Man er også nødt til å kritisk gjennomgå hvilke land og steder som mest effektivt kan bidra til frembringelsen av globale fellesgoder hvis de får assistanse. Man kan ikke bare anta at klimabistand til mellominntektsland, som potensielt kan ta de største kuttene, er mest effektivt. Man må sørge for at tiltaket er effektivt og blir effektivt implementert.

Ingen utelates fra fordelene

Eksempler på globale fellesgoder kan være et stabilt klima, naturmangfold, rene hav, pandemiberedskap og fred og sikkerhet. Selv om det er sterke synergier mellom bistand og globale fellesgoder har de grunnleggende sett ulike formål og målgrupper.

Hegertun bruker klima som eksempel for å forklare forskjellen.

- Illustrerende kan man si at å bekjempe klimaendringene vil produsere et fellesgode for hele verden: ingen vil kunne utelates fra fordelene det medfører, og enkeltlands «konsum» av fellesgodet reduserer ikke andre lands muligheter til å nyte godt av det. Bistand skal på sin side primært fremme økonomisk utvikling i lav- og mellominntektsland.

Privat sektor sentral partner

I lys av koronapandemien har også Norge erfart at finansiering av globale goder av interesse for både Norge og fattige land, går på tvers av ulike departementer og mandater.

Ved å engasjere og koordinere fagdepartementer i arbeidet med globale fellesgoder som ligger innenfor deres fagområde, kan man ta sikte på å utvikle en mer helhetlig portefølje over Norges globale investeringer i vår felles fremtid, fremholder Hegertun.

I enda større grad enn for tradisjonell bistand, vil privat sektor utgjøre en sentral partner i dette arbeidet.

Hegertun understreker avslutningsvis at en tydeligere distinksjon mellom ulike utviklingspolitiske kategorier er ikke et «enten eller», men bør ses på som komplementerende strategiske veivalg.

- Det vil være flere temaer og sektorer som for eksempel smittsomme sykdommer, plast i havet eller tap av natur som fordrer intervensjoner langs hele skalaen, fra nasjonale tiltak i fattige land til globale innsatser som vanskeligere lar seg ramme inn i bistanden. Ulike globale fellesgoder kan også ha vidt forskjellige og sammensatte «produksjonsstrukturer» og incentivstrukturer.

Denne rapporten er første i en serie om bistand mot 2030 som undersøker hvilke tiltak som gir størst effekt for norske målsetninger. Rapportene foreslår nødvendige endringer i innretning og forvaltning av bistanden. Norad og norsk bistand skal bidra til at verden oppnår bærekraftsmålene om knappe ni år. Kunnskap er nødvendig for å ta de riktige valgene fremover. Mer om bistand mot 2030: Ønsker mer strategisk bruk av norske bistandspenger