- FNs kvinnekommisjon sviktet kvinner på landbygda
- Dette er unikt i kommisjonens historie og vitner om et meget dårlig klima for kvinners rettigheter, sier fagdirektør Bjørg Skotnes, som leder Norads likestillingsteam.
Årets tema for kommisjonen var å styrke kvinner på landsbygda og deres rolle i fattigdom, bekjempelse av sult, utvikling og andre aktuelle utfordringer. Sluttdokumentet fra forhandlingen er et normativt grunnlag for FN-institusjonens arbeid og medlemslandenes egen innsats.
Skotnes deltok selv i forhandlingene om sluttdokumentet, hvor Norge aktivt løftet fram temaer som kvinners tilgang til energi, rett til å eie og bruke jord, og viktigheten av kvinners politiske deltakelse.
- Forhandlingene var meget vanskelige og strakk seg langt inn i morgentimene. Flere delegasjoner hadde destruktiv adferd og holdt forsamlingen igjen med prosedyrespørsmål, ba om forklaringer på begreper, gikk imot formuleringer vi allerede var blitt enige om og skapte generelt lite entusiasme, forteller Skotnes.
Manglende vilje til å ta ansvar
- Det jeg synes var mest skuffende var Afrikagruppens manglende ansvar og interesse for å ville løfte kvinner på landsbygda.
Ifølge Skotnes er den afrikanske bonden en kvinne, som sliter på en jordlapp hun selv ikke eier. Hun har som regel verken råd til nok kunstgjødsel eller kunnskap om effektiv vanning. Av avlingen skal hun få mat til unger og litt overskudd til husholdet og skoleklær.
- Disse kvinnene har ofte ambisjoner, men havner som regel sist i køen hvis eller når landbruksdepartementets folk kommer med råd og midler. Kvinner investerer mer i familien og i den lokale økonomien, derfor er det viktig at disse kvinnene får økte inntekter, slår Skotnes fast.
- Det var forstemmende å høre hvordan Afrikagruppen og andre nektet å ta inn tekstforslag om like arve- og jordrettigheter for kvinner og menn. Ei heller til å forplikte seg til å øke kvinners politiske innflytelse eller styrke likestillingskompetansen i landbruksrådgivingen.
Forslag om å motarbeide ”harmful traditional practises” som for eksempel kjønnslemlestelse og referanser til ”gender equality” i sluttdokumentet ble også avvist.
Det er mange som delte Skotnes’ irritasjon over myndigheters manglende vilje til å ta ansvar. Utenfor forhandlingene ble det stilt spørsmål om hvorvidt det må stilles krav til likestilling med bistandsmidler.
- Men uansett mener jeg at den mest effektive og eneste bærekraftige måten å få fremgang på er at behovene og kravene fra kvinner i utviklingsland blir premiss for FN-forhandlinger, sier Skotnes.
En svekket Beijing-plattform?
Under ekstra lange og meningsløse innlegg i forhandlingene plukket Skotnes fram Beijing-plattformen. Dette er den globale ”likestillingsbibelen” som alle land forpliktet seg til i 1995.
Ifølge Skotnes står teksten meget godt – både politisk og faglig – den dag i dag, men denne ble fremforhandlet i et mildere klima. Den gangen var Bill Clinton president i USA og Gro Harlem Brundtland statsminister i Norge. Mange land hadde bygget opp kompetente og engasjerte likestillingsenheter som resultat av 1970-årenes kvinnebevegelse. Og kvinneorganisasjonene i nord og sør hadde nærmet seg hverandre etter utallige politiske kamper siden den første kvinnekonferansen i Mexico i 1975.
- Forhandlingene i New York viser at den viktige Beijing-plattformen er i ferd med å svekkes. Dermed blir det mindre handlingsrom for FN-organisasjonene, men også til det likestillingsarbeidet som skal gjøres i regi av nasjonale myndigheter, sier Skotnes.
- Vi vet at det er kamp mellom fagdepartementer og interesser i alle land. FNs likestillingsarbeid har vært helt avgjørende for å tippe vekta litt mer til fordel for de som kjemper for denne agendaen på landnivå.
Foreslo nytt toppmøte i 2015
På tampen av møtet i FNs kvinnekommisjon lanserte FNs generalsekretær Ban Ki-Moon et forslag om en ny verdenskonferanse for kvinner og likestilling i 2015 (Beijing+20). Avgjørelsen tas på FNs generalforsamling til høsten.
Spørsmålet er om en ny konferanse kan løfte temaet ut av traurige forhandlingsrom og få politikere til å ta ansvar slik de gjorde i Beijing eller hvorvidt det blir arena for et gedigent tilbakeslag?
- Mange mener at dette blir et nytt tilbakeslag, men jeg mener vi må gjøre noen nye grep. Det jeg tenker er viktig, er å bringe mer ”levd liv” inn i FN-forhandlingene, mer kompetanse på hva som faktisk skjer i de ulike landene og å få stilt myndigheter til ansvar. På en slik konferanse må statsledere og ministre stille opp, og det er viktig. Dette må ikke bare handle om FN-retorikk, men å gjøre en forskjell for jenter og kvinner i utviklingsland, slår Skotnes fast.