Bistand til høyere utdanning høyt verdsatt i Sør, men frustrasjon i norske miljø

Norske bistandsprogram for å styrke forskning og høyere utdanning i utviklingsland har bidratt betydelig til kapasitetsbygging i Sør.

Programmene er anerkjente og høyt verdsatt. Det er hovedkonklusjonen i en evaluering av Nasjonalt program for utviklingsrelatert forskning og utdanning (NUFU) og Norads program for masterstudier (NOMA) som det danske konsulentselskapet COWI har gjennomført for Evalueringsavdelingen i Norad.

Rapporten slår fast at utfordringene knyttet til globalisering har en sterk innflytelse på de to programmene. De gode resultatene har i vesentlig grad vært basert på positiv innsatsvilje fra enkeltpersoner. Rapporten sier at norske universitetsreformer de senere årene – med sine effektivitetskrav – gjør det vanskeligere for universitetsansatte å opprettholde innsatsen innen disse to programmene. Det er viktig at en i større grad baserer samarbeidet på en helhetlig institusjonell tilnærming.

Komplekse systemer for styring og finansiering av programmene blir trukket fram som et hovedproblem. Det er frustrasjon i norske miljø med måten samarbeidet er strukturert på, mens partnerne i Sør er mer fornøyde. Det er et betydelig potensiale for å forenkle og forbedre administrative systemer. Flere norske partnere tar til orde for en sammensmeltning av de to programmene.

Relevansen av programmene i Sør kan også økes vesentlig ved å endre samarbeidsformene fra å være preget av hva man kan tilby fra norsk side, til å bli preget av hva man etterspør i Sør.

Det ble bevilget 329 mill. kroner til NUFU-prosjekter for programperioden 2002-2006, og for perioden 2007-2012 er det planlagt å bruke 344 millioner kroner. For NOMA-prosjekter var bevilgningene for toårsperioden 2007 – 2008 på 187 millioner kroner.

Evalueringen har hatt som et hovedformål å vurdere om revisjonen av NUFU-programmet og etableringen av NOMA-programmet (som en etterfølger av Norads stipendprogram) har resultert i forventede forbedringer. I tillegg har man villet anvende evalueringen som en læringsprosess for interessentene og gi råd om hvordan de to programmene kan brukes til å styrke hverandre. Etiopia, Malawi og Nepal har vært benyttet som ”case”-land i evalueringsprosessen, men innsatsen i andre land har også vært vurdert til en viss grad.

Rapporten skal presenteres på et seminar i Norad 4. februar, og vil også bli lagt fram på møter med universitetsmiljøene i Bergen, og Trondheim, Oslo og på Ås.