Kvinners stilling i Bangladesh

Tendensen til økt religiøs fundamentalisme i Bangladesh, har konsekvenser for kvinnenes stilling og rolle i landet. Synlige tegn til islamisering er økning i antall tildekkede kvinner, stansing av idrettskonkurranser for kvinner samt en opplevelse hos kvinneorganisasjoner av at deres arbeidsforhold forverres. På den positive siden bør framheves det faktum at nærmere halvpartene av elevene i grunnskolen er jenter, at klesindustrien har bidratt til en sterk økning i kvinners yrkesaktivitet samt det store antallet organisasjoner som arbeider for kvinners rettigheter

Kvinnedagen 2005

Den internasjonale kvinnedagen blir behørig markert i Bangladesh. Svært mange av kvinne- og rettighetsorganisasjonene har større og mindre arrangementer rundt omkring i landet denne dagen.

Hovedparolene i de ulike arrangementene vil være som så mange ganger før, og som mange andre steder i verden; stopp vold mot og undertrykking av kvinner, styrk demokratiet ved å øke kvinners politiske deltakelse, øk bevissthetsnivået om kvinners rettigheter etc. Problemene kvinnene sliter med her er langt på vei de samme som oppleves av kvinner verden over, men gradsforskjellen er vesentlig. Volden, undertrykkingen og usynliggjøringen av kvinner i Bangladesh synes å være økende. Anerkjennelse på verdensbasis om at kvinners posisjon må styrkes for å kunne bekjempe fattigdom og fremme utvikling gjør seg ikke gjeldende i Bangladesh's religiøst fundamentalistiske miljøer. Hvor store disse miljøene er, er vanskelig å ha noen klar formening om, men inntrykket er at deres innflytelse blant annet i spørsmål som angår kvinners rolle og plass i samfunnet, er økende. På den positive siden må imidlertid bemerkes at det store antall kvinneorganisasjoner i landet, og den innflytelsen de har, ikke bør undervurderes.

Bakgrunn

Bangladesh var erklært sekulær fra frigjøringen fra Pakistan i 1971 og frem til 1984 da det ble vedtatt en grunnlovsendring som erklærte islam som statsreligion. Bangladesh har imidlertid beholdt en sekulær lovgivning. I dag er det mange tegn på at krefter som ønsker et klarere muslimsk preg på politikk og samfunnsliv har vind i seilene. Hvis denne trenden får utvikle seg uforstyrret, vil det kunne føre til konsekvenser for kvinners deltakelse og rolle i samfunnet på alle nivåer.

Respekt for menneskerettighetene er slått fast i Bangladesh sin grunnlov og lovverk forøvrig. Ulike grupperingers tolkning av den muslimske lære bidrar imidlertid til den oppfatningen at grunnloven, i motsetning til Koranen, ikke skal respekteres fordi den er menneskeskapt .

Tilbakeslag

Både blant landets egen befolkning og blant observatører er det en generell oppfatning at religiøs fundamentalisme er på frammarsj i Bangladesh. På samme tid som man i enkelte europeiske land innfører forbud mot religiøse symboler i klesdrakt, ser man blant Bangladesh' befolkning stadig flere bære synlige religiøse symboler. Dette gjelder både kvinner og menn, og for kvinners vedkommende innebærer det en mer eller mindre tildekking av kroppen. Videre har idrettskonkurranser for kvinner blitt stoppet, blant annet i svømming og fotball. Skreddere markedsfører eksklusiv burka-design i større grad enn før, og kvinner undertrykkes ved verbale angrep som fører til situasjoner der de ikke tør ta til motmæle av frykt for egen sikkerhet, represalier og æreskrenkelser.

Den regjeringskontrollerte TV-kanalen BTV samt den privateide kanalen NTV viser for tiden en kortfilm i beste sendetid fredag, med et tema som vanskelig kan karakteriseres som annet enn tendensiøst: Ei ung jente blir trakassert av guttene i klassen, hun kommer hjem og beklager seg til familien. Moralen i filmen er meget tydelig: Hvis kvinner velger å gå utildekket så tar de ikke ansvar for egen sikkerhet. Flere av ambassadens kvinnelige kontakter fremholder at de i økende grad må forholde seg til slike holdninger. Uutdannede mullhaer og imamer, særlig på landsbygda, er blant dem som aller sterkest undertrykker kvinner med det de hevder er forankring i Koranen. Religiøse ledere søker å alliere seg med administrativ og politisk elite for å neglisjere og motarbeide det arbeidet som utføres av frivillige organisasjoner for å styrke kvinners rettigheter.

Tendensene til islamisfisering av samfunnet ses i de mange små endringer som i sum kan være vel så viktige som for eksempel de mer ekstreme uttrykkene som Bangla Bhai og hans meningsfeller representerer. Dette bekymrer de frivillige organisasjonene ambassaden samarbeider med. Dette er organisasjoner som langt på vei er ledet og grunnlagt av kvinner som selv var aktive i frigjøringskrigen i 1971, og de synes det er fornedrende å se at mye av det de har kjempet for i en kamp som tross alt, sakte men sikkert, har gitt resultater, står i fare for å bli utslettet av muslimske fundamentalister.

Madrasha-systemet kan muligens føre til økt fundamentalisme

Madrashaene utgjør ifølge offisielle statistikker ca 60 prosent av skolene. Dette tallet er imidlertid svært usikkert. Madrashaene finansieres ved private midler, det antas at store beløp kommer fra utlandet, blant annet Saudi-Arabia. I utgangspunktet skal alle skoler ha en likelydende, moderne læreplan. Slik det fungerer - eller ikke fungerer - opplever man idag at madrashaene kan være alt fra alminnelige skoler, til skoler hvor kun pugging av Koranen og arabisk står på timeplanen. Effekten av at en så stor andel av skolene er religiøst baserte, er at man på sikt får svært mange som har islamsk fundert utdanning.

Trender

Regjeringen har inntil nylig fornektet utviklingen, både når det gjelder de mer militante uttrykkene av religiøs fundamentalisme (som Bangla Bhai) og også når det gjelder faren for tilbakeslag for kvinners stilling i samfunnet, og har derfor ikke offisielt forholdt seg til problematikken. En skal her ikke underslå det faktum at den sittende regjering er en koalisjon mellom BNP og et par islamske partier, av hvilke Jamaat el-Islami er det største. BNP er avhengig av disse partiene for å kunne regjere, og selv om BNP måtte se de farer som ligger i en økende fundamentalisme, ligger det klare begrensninger i hva som kan gjøres, uten at selve maktbasen for regjeringen utfordres.

De religiøse kreftenes aktiviteter skaper frykt blant de mer liberale deler av befolkningen. Dersom fundamentalismen får fotfeste i befolkningen kan det føre til ekstreme konsekvenser for landets kvinner. Som eksempel kan nevnes hva som nylig skjedde i Pakistan, hvor regjeringen i allianse med islamistene avviste et lovforslag som skulle styrke loven mot såkalte æresdrap med den begrunnelse at det var u-islamsk.

Til tross for ovennevnte negative utviklingstrekk, bør en være forsiktig med å svartmale situasjonen for kvinner i Bangladesh totalt. Gjennom framveksten av klesindustrien i landet har en for eksempel sett en voldsom økning i kvinners yrkesaktivitet. Kvinner som tidligere ikke hadde noen mulighet til egen inntekt, har gjennom denne industrien fått en viss økonomisk selvstendighet og frihet- selv om lønningene er svært lave. Det er utenkelig at denne utviklingen vil kunne reverseres fullstendig. Positivt er det også at omlag halvparten av elevene i grunnskolen (mellom 6 og 14).