Verdens fattigdom midt i en pandemi – status og perspektiver

Rapporten gjør opp status for fattigdomsutfordringen ved inngangen til 2022. Viktige hovedtrekk i fattigdomsutviklingen siden 1990 oppsummeres, og fattigdomssituasjonen slik den ser ut nå beskrives bredt.

Størst vekt legges på ekstremfattigdom (under 1,90 USD per dag), som står mest sentralt som det første delmålet i det første av bærekraftsmålene for 2030.

Rapporten går også  gjennom hovedtrekk i den økonomiske bakgrunnen for utviklingen i fattigdom, og hvilke perspektiver dette kan gi på mulighetene for igjen å øke framgangen mot å nå målet om å utrydde ekstremfattigdommen som verden har satt for 2030.

Perspektivet er avgrenset ved at den ikke går nærmere inn på faktorer som framover vil være svært avgjørende for utviklingen i fattigdom. Dette fordi krig, konflikt, klimaendringer og andre drivere bak fattigdomsutviklingen heller fortjener egne rapporter.

Rapporten konkluderer med at verden nå er betydelig ut av kurs mot å nå målet om å avskaffe ekstremfattigdommen i 2030. Desto færre år det er til at målet skal nås, desto mer direkte og raskt virkende innsats kreves, ofte med en pris i form av mindre finansielt rom for å bygge langsiktig vekst.

Dette dilemmaet har alltid gjennomsyret utviklingsagendaen. Det kreves også større innsats, i en situasjon hvor de finansielle rammene til landene med høy fattigdom er hardt presset. Hvor sterkt dilemmaet blir, og hvor stor framgang som kan oppnås, er både avhengig av politikken landene fører og hvor mye finansiell og annen støtte fra verdenssamfunnet de fattige landene får.