Utdanning; et verktøy for å motvirke og redusere klimaendringer
I et såkalt ”Policy Brief” fra The Brookings Institution http://www.brookings.edu/, peker Allison Anderson, nonresident fellow ved Center for Universal Education, på utdannings mulige rolle i bekjempelsen av klimaendringer. Hun etterlyser en videre dialog om hvordan utdanning kan være en strategi i kampen mot klimaendringer. Også tilpasningen til de faktiske klimaendringene kan bedres ved hjelp av kvalitetsutdanning.
Klimaendringer kan bidra til å ødelegge eller reversere framgangen som er gjort for å oppnå FNs tusenårsmål. Global oppvarming er en av de største utfordringene i kampen mot fattigdom, da mennesker i utviklingsland er blant de mest utsatte.
Det fins i hovedsak to strategier i kampen mot klimaendringene; redusering og tilpasning. Redusering innebærer å redusere konsentrasjonen av drivhusgass (GHG) i atmosfæren og dermed minske temperaturøkningen og dermed de negative effektene. Tilpasning går på å redusere sårbarheten i økosystem og samfunn for å bedre kunne takle klimaendringene. Dette krever både sosial, miljøbetinget og økonomisk tilpasning.
Hittil har reduseringstiltak i stor del vært knyttet opp til internasjonale møter og protokoller. For å ha en virkning, krever tilpasning og redusering av klimaendringer nødvendig kunnskap og generell adferdsendring. Her kommer utdanning inn som et uutnyttet verktøy. UNFCCC og Kyoto-protokollen har artikler som oppforder statsledere til å bruke utdanning for å møte disse utfordringene, så rammeverket er dermed på plass. Det mangler imidlertid en velkoordiert og helhetlig oppfølging av denne oppfordringen.
Anderson gir en oversikt over 5 relevante utdanningsinitiativ:
- Education for All (EFA)
- Education for Sustainable Development (ESD)
- “The quality learning agenda”
- “Disaster risk reduction”
- “Environmental and climate change education”
Education For All (EFA) er et globalt utdanningsinitiativ med UNESCO som hovedkoordinator, som sikter mot å tilby grunnutdanning av kvalitet til alle barn, ungdom og voksne. Under World Education Forum i Dakar i 2000 ble det identifisert seks utdanningsmål som skal oppnås innen 2015 (http://www.unesco.org/new/en/education/themes/leading-the-international-agenda/education-for-all-international-coordination/efa-goals/ ), og myndigheter, sivilt samfunn og privat sektor arbeider nå sammen for å oppnå EFA-målene.
Education for Sustainable Development(ESD) har også grunnutdanning og alfabetisering som hovedfokus, men det strekker seg videre til å inkorporere holdnings- og adferdsendring og utvikling av kunnskap som gjør mennesker bedre rustet til å ta avgjørelser som kan lede til bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling blir slik en del av all utdanning og læring, og bidrar til at en bedre kan møte sosiale, økonomiske, kulturelle og miljømessige problem vi står overfor i det 21 århundre. UNESCO er også her hovedkoordinator.
The quality learning agenda fokuserer på tilegning av kunnskap gjennom kritisk analyse og problemløsing. Læring skal være deltakende, erfaringsbasert, kritisk og inkluderende. Aktører fra FN, sivilt samfunn, akademia og myndighetene er involvert i agendaen. Agendaen komplementerer ESD ved også å fokusere på utvikling av ferdigheter for å bruke kunnskapen, samt testing av hvordan kunnskap oppnås.
Disaster risk reduction innen utdanning satser på å styrke utdanningens rolle for reduksjon av katastroferisiko. Her er naturkatastrofer som oppstår på grunn av klimaendring, en viktig del, og utdanning og adferdsendring kan være av stor betydning både for tilpasning til katastrofesituasjoner og for å redusere risikoen for at katastrofer oppstår.
Environmental and climate change education søker å gi opplæring i hvordan økosystem fungerer og hvordan mennesker bedre kan lære å leve i pakt med disse systemene. Klima skal slik ”inn på timeplanen”.
På grunnlag av beskrivelsene av disse 5 agendaene, argumenter Anderson for å koordinere alle aktiviteter under ledelse av ESD, som har et tilstrekkelig bredt perspektiv til å kunne favne alle aspekter som vektlegges gjennom de 5.
En utdanning for bærekraftig utvikling må integrere sentrale prinsipper for kvalitetsutdanning, reduksjon av katastroferisiko, samt miljø- og klimautdanning, og bidra til reduksjon og tilpasning gjennom 4 komponenter: Relevant kunnskapsinnhold/kunnskapsformidling, evne til kritisk tenkning, sikre tilpasningsdyktige skoler og grønne skoler.
Hver av de fire komponentene byr på to tverrgående forutsetninger for å lykkes; a) en aktiv involvering av lokalsamfunnet, og spesielt barna, som endringsagenter og b) styrket kommunikasjon og samarbeid med klimaforskere.
Videre påpeker Anderson at det finnes nødvendig kunnskap og ressurser til å realisere FNs tusenårsmål, men utfordingen ligger i å skape en felles handlingsagenda. Hun gir følgende fire anbefalinger for veien videre:
- Klimastrategiene bør utvides til å inkludere utdanning som et verktøy for reduksjon og tilpasning.
- Promotering av en ESD-agenda som inkluderer katastrofe-risikoreduksjon, kvalitetsutdanning og miljø- og klimautdanning.
- Det må sørges for tilstrekkelige ressurser til utdanning for å motvirke klimaendringer og skadevirkninger
- Styrking av kunnskapsoppbygging, deling av informasjon og nettverksbygging/samarbeid.