Internasjonal evalueringsrapport om Tsunami-bistand
Evalueringsrapporten, som bygger på fem tematiske delrapporter, presenteres av Jan Egeland 14. juli i Genève. Evalueringen har fokus på den umiddelbare nødhjelpsresponsen og arbeidet de første 11 månedene etter katastrofen. Den ser på helheten av den internasjonale tsunami- bistanden i denne perioden, som omfatter totalt USD 13,5 mrd.
Synteserapporten på norsk og engelsk:
Hvem var det sin katastrofe? : norsk sammendrag av synteserapporten
Joint evaluation of the international response to the Indian Ocean Tsunami : Synthesis report
Sentrale funn og anbefalinger fra rapporten
• Den internasjonale innsatsen var mest effektiv når det gjaldt den rene nødhjelpen, og mindre vellykket når det gjaldt rehabilitering og gjenoppbygging. En unngikk likevel det gapet mellom nødhjelpsfasen og rehabilitering som ofte oppstår i overgangen fra nødhjelp til mer langsiktig utviklingsbistand. Etter få måneder var barn tilbake i skole og helsetjenester gjenopprettet, og mange steder ble tjenestene bedre enn før katastrofen. I Aceh hadde 500.000 mennesker fått tilbake solid tak over hodet. På Sri Lanka var 80 prosent av de ødelagte fiskemarkedene, båtene og fiskeutstyret på plass igjen etter kort tid, og på Sri Lanka skal 70 prosent av husholdningene ha fått tilbake en stabil inntekt.
• Noe av det mest vellykkede var bistand gitt i form av pengeoverføringer, som ga både lokalsamfunnet og den enkelte større frihet enn om de hadde fått utdelt varer.
• I alle de fire landene (Indonesia, Sri Lanka, Thailand og Maldivene) var det lokalsamfunnene som sto for det meste av livbergingen. Mange av de lokale organisasjonene som spilte en viktig rolle i lete- og redningsfasen, ble senere satt til side ved at de ikke ble involvert når de internasjonale organisasjonene kom på banen. Slik ble lokale strukturer og viktig lokal kapasitet undergravet i bistandsarbeidet.
• Det manglet felles retningslinjer for menneskerettigheter, og det fantes heller ingen felles plattform for beskyttelse av minoritetsgrupper og svake grupper. Denne unnlatelsen har resultert i en del alvorlige tilfeller av manglende beskyttelse for kvinner. Samtidig har mannsdominerte beslutningsstrukturer stort sett fått leve uutfordret videre. Bistanden gikk i stor grad til de som hadde noe fra før og som var flinke til å prate for seg. Fattige og kvinneledete familier fikk minst.
• Det uvanlig høye antallet internasjonale frivillige organisasjoner skapte kork i systemet. En stadig klage var at organisasjonene ikke klarte å bli enige om felles standpunkter som kunne ha bidratt til bedre forutsigbarhet i viktige spørsmål.
• Det var utbredt misnøye med FNs koordinering og fellestjenester, særlig håndteringen av informasjon. Det var stort gjennomtrekk av internasjonalt personell. Det ble informert for lite om formålet med FNs samordning og fellestjenester.
• Den vedvarende strømmen av besøkende, ikke minst høyprofilerte gjester, var en belastning for lokale myndigheter, militære styrker og personellet i organisasjonene.
• I nødhjelpsperioden var betydningen av nasjonale og internasjonale militære styrker svært viktig, og av et større omfang enn i tidligere naturkatastrofer. Men evalueringen påpeker at ressursene kunne ha vært utnyttet bedre dersom det var mer samordning mellom det sivile og det militære.
• Virkningene av tilstedeværelsen av internasjonale humanitære aktører på fred og styresett situasjonen i Aceh ble vurdert som positiv, men tilsvarende var ikke tilfelle på Sri Lanka.
Les mer om evaluering av tsunamibistanden:
Norad-støttede temaevalueringer
Evalueringsavdelingen i Norad delfinansierer to av de fem temaevalueringene. Den første gjelder virkningen av tsunamibistanden på lokal og nasjonal kapasitet og struktur, ledet av UNDP og All India Disaster Mitigation Institute. Den andre gjelder koordinering av bistanden, ledet av OCHA.
Les mer:
Evaluering av virkninger av internasjonal tsunamibistand på lokal og nasjonal kapasitet (kapasitetsevaluering) : sammendrag
Impact of the tsunami response on local and national capacities
Evaluering av koordinering av internasjonal humanitær bistand i tsunamirammede land : sammendrag
Coordination of international humanitarian assistance in tsunami-affected countries
Oppfølging fra norsk side
8. september vil Norad i samråd med Utenriksdepartementet arrangere et åpent seminar hvor rapporten presenteres. Evalueringsavdelingen i Norad vil på bakgrunn av innspill komme med forslag til punkter som bør følges opp.