Bilde av kornsorter
Photo: Ken Opprann

Vi trenger mer kunnskap om hva som virker på lang sikt!

En ny syntesestudie av effektevalueringer viser at vi har lite kunnskap om hva som bidrar til matsikkerhet på lang sikt i land som mottar bistand. Under 5 prosent av effektevalueringene som er gjort ser på effekter etter 10 år eller mer.

Den norske regjeringens matsikkerhetsstrategi som ble lansert i november 2022 skal bidra til å bekjempe sult og å øke global matsikkerhet.  Verdens fattige skal ha tilgang til nok, trygg og sunn mat som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser for å kunne leve et aktivt og sunt liv. Videre har Stortinget besluttet at norsk utviklingspolitikk skal være kunnskapsbasert.  

Men har vi egentlig nok kunnskap om hva som styrker matsikkerheten på lang sikt? Evalueringsavdelingen har bestilt to rapporter for å lære mer om hva som virker for å styrke den norske matsikkerhetssatsningen. Den første av disse to rapportene er gjennomført av det Internasjonale Initiativet for Effektevalueringer (3ie).  

Vi mangler kunnskap  

- Kartleggingen viser at vi vet for lite om hva som virker på lang sikt.’- sier evalueringsdirektør Helge Østtveiten. ‘Den typiske effektevalueringen av matsikkerhetsstiltak viser resultater etter under 3 år, legger han til.   

Kun 78 av 2019 evalueringer dokumenterer effekter av tiltak etter minst 10 år.  Dette er for lite til at vi kan vite hvordan disse tiltakene virker på lang sikt.  -Vi risikerer å stoppe tiltak som egentlig kan ha gode langsiktige effekter, mens vi fortsetter tiltak som kanskje ikke vil virke like bra på lang sikt, sier Østtveiten 

Synteserapporten viser at vi også har lite kunnskap om hva som er kostnadseffektivt, eller hvordan matsikkerhetstiltakene påvirker klima.  

Ulike resultater av lignende tiltak 

Synteserapporten går i dybden på 19 av effektevalueringene som ser på tiltak som er spesielt relevant for den norske matsikkerhetsstrategien. Eksempler på slike tiltak er konservering av jord/vann, landrettigheter, kreditt og økologisk sertifisering.  

Østtveiten trekker fram at «selv om det det vanskelig å si noe generelt om hvordan disse tiltakene virker, fordi det er få evalueringer av hver type tiltak, så kan det se ut som god kontekstforståelse, tilpassede programmer, stabile rammebetingelser og langsiktige forpliktelser bidrar til bedre resultatoppnåelse.» 

Dybdegjennomgangen viser også at det er få evalueringer som sier noe generelt om utilsiktede effekter.  - Norad og Utenriksdepartementet bør vurdere om det bør settes av midler til langsiktige evalueringer når man finansierer matvaresikkerhet, avslutter Østtveiten. 

Published 15.12.2023
Last updated 15.12.2023