Ny evaluering: Hva kan vi lære fra evalueringer av bistand i konfliktområder?

Evalueringsavdelingen i Norad har gjennomført en evaluering av Norges engasjement i Sahel. Rapporten ble ferdigstilt i juni 2023. I slutten av juni fikk vi vite at FNs fredsbevarende styrker i Mali trekker seg ut av landet innen slutten av året. I juli var det et nytt kupp i regionen, denne gangen i Niger. I slutten av august kom nyhetene om at den norske ambassaden i Mali legges ned. Hvorfor er denne evalueringen likevel relevant nå?

– En grunn til det er at Norges bistand til regionen fortsetter og at forholdene i regionen fortsatt kommer til å være krevende.

– Formålet med evalueringen har vært å gi innspill til hvordan Norge kan tilpasse sitt engasjement i en sårbar og ustabil region, sier Helge Østtveiten, direktør evalueringsavdelingen i Norad.

Denne sommerens hendelser er ikke noe nytt. Burkina Faso, Guinea og Mali, har alle i løpet av de siste par årene opplevd statskupp. Den typen skifter vi har sett hele veien gjør det uforutsigbart å engasjere seg i en region som Sahel.

– Derfor er det kanskje nettopp uforutsigbarheten som er forutsigbar og vi må planlegge for, fortsetter Østtveiten.

Langvarig engasjement evalueres

Land som preges av langvarige konflikter har et særlig behov for internasjonal bistand. Norge har vært engasjert i det vi kaller for Sahel-regionen siden 1980-tallet. Norges ambassade som ble opprettet i 2017, har ansvaret for Mali, Burkina Faso, Mauritania, Chad og Niger. Utenriksdepartementet lanserte en egen Sahel-strategi for arbeidet i perioden 2018-2020. Nå gjennomfører Norge en revidert strategi for perioden 2021-2025.

Funnene fra den nylig gjennomførte evalueringen viser at Norge gjør mye bra i regionen. Evalueringen viser blant annet at den norske bistanden har bidratt til gode resultater innenfor matsikkerhet i Mali til tross for den usikre situasjonen. På den positive siden finner vi også at Norge er en fleksibel giver som har stor tillit til partnere i området.

– Fleksibilitet er et positivt trekk i norsk bistandsforvaltning som har vært påvist i en rekke tidligere evalueringer som for eksempel evalueringene av engasjementet i Sør-Sudan og Somalia, støtten til utdanning i krise og konflikt, og støtten til kvinner, fred og sikkerhet, sier Østtveiten.

Fleksibiliteten har gitt partnere mulighet til å tilpasse seg endringer i konteksten.  

Svak koordinering

Samtidig viser evalueringen til flere funn på den negative siden som for øvrig også er identifisert i andre evalueringer av engasjement i sårbare områder.

– Svakhetene knytter seg særlig til mangel på koordinering både mellom prosjekter og mellom ulike enheter i Utenriksdepartementet og Norad, sier Østtveiten.

En konsekvens av dette er at selv om evalueringen finner gode resultater i enkeltprosjekter, kunne Norge muligens fått til enda bedre resultater overordnet dersom koordineringen hadde vært bedre , understreker Østtveiten. En risiko med manglende koordinering er også at dette fører til dobbeltarbeid i en allerede strukket norsk forvaltning.

I tillegg finner evalueringen at Norge ikke gir tydelige signaler for hvordan partnere skal jobbe konfliktsensitivt, ta hensyn til og ivareta menneskerettigheter, klima og miljø, kvinners rettigheter og likestilling, og antikorrupsjon – alle prinsipper som er obligatoriske for norsk bistand.

– Dette er helt sentralt for å sikre at bistanden ikke gjør skade, men bidrar til positive resultater, sier Østtveiten.

Utenriksdepartementet bør sikre konfliktsensitiv og helhetlig innsats

Utenriksdepartementet bør nå følge opp de anbefalingene som kommer ut av rapporten. Anbefalingene er særlig relevante i lys av de varslede endringene i arbeidsdeling mellom Utenriksdepartementet og Norad, hvor Norad tar over ansvaret for forvaltning av humanitær bistand, sier Østtveiten

– Evalueringen er også relevant langt utover Sahel-engasjementet ettersom utfordringene er gjenkjennbare også i andre konfliktfylte områder, legger han til.

Nå ønsker Østtveiten at Utenriksdepartementet igangsetter tre forbedringer av Sahel-innsatsen.

1. Koordinering mellom Utenriksdepartementet, Norad og andre aktører bør bedres. Dette inkluderer også å tilrettelegge for, og se på muligheter for å stille krav til at partnere bedre koordinerer med hverandre der det er geografisk og tematisk overlapp, for å sikre en mer helhetlig innsats.
2. Det bør utvikles en felles forståelse både i bistandsforvaltningen og blant partnere for hvordan tverrgående hensyn som menneskerettigheter, klima og miljø, kvinners rettigheter og likestilling og antikorrupsjon skal operasjonaliseres og implementeres i norsk bistand. Videre bør det stilles krav til partnere om å rapportere på hvordan dette blir gjort i praksis.
3. Utenriksdepartementet bør ha fokus på konfliktsensitivitet og risikovurderinger og legge til rette for at både bistandsforvaltningen og partnere jobber systematisk med dette. For eksempel bør det planlegges for ulike scenarier for engasjementet. Til sist bør det stilles krav til partnere om å bruke oppdaterte konfliktanalyser og rapportere på i hvilken grad prosjekter har vært konfliktsensitive samt eventuelle uintenderte effekter.

Rapportene presenteres 26. oktober 2023 på seminaret Unpredictability in the Sahel: Navigating Norway’s Engagement Amidst Rapid Changes