Utdanning i Sør-Sudan
Evalueringen har vurdert resultatene av norsk støtte til utdanning i krise og konflikt gjennom frivillige organisasjoner.
Photo: Ken Opprann

Norsk bistand til utdanning i krise og konflikt oppnår mye

Gode resultater, men behov for bedre samordning, klarere prioriteringer og bedre oppsummering av erfaringene, viser ny evaluering.

Evalueringen har vurdert resultatene av norsk støtte til utdanning i krise og konflikt gjennom frivillige organisasjoner.

Utdanning har vært en av regjeringens hovedprioriteter de siste fire årene. I 2016 ble det bevilget 2,8 milliarder kroner til dette over bistandsbudsjettet. I 2017 er det satt av 3,4 milliarder. Det meste går gjennom FN-organisasjoner og andre multilaterale partnere.

En del kanaliseres gjennom norske frivillige organisasjoner, spesielt når det gjelder å sikre utdanning for utsatte grupper og barn som er rammet av krise og konflikt. I 2016 ble mer enn 500 millioner bevilget til dette arbeidet.

Organisasjonene leverer i felt

- Evalueringen viser at organisasjoner som Flyktninghjelpen, Redd Barna og andre oppnår gode resultater i arbeidet med å sikre utdanning til barn rammet av krise og konflikt, ofte under svært krevende forhold, forteller evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe.

De siste fire årene har innsatsen bidratt til at 45.000 barn i Somalia og 23.000 i Sør-Sudan har fått utdanning. Over 40.000 barn fikk skoletilbud i Libanon og Jordan.

3800 lærere fikk opplæring i Somalia; mer enn 3300 i Sør-Sudan; 957 i Libanon og 867 i Jordan. Klasserom er rehabilitert og bygget og læremateriell distribuert.

Evalueringen fant at organisasjonene har bidratt til å forbedre kapasiteten hos utdanningsmyndighetene gjennom utvikling av policy, planverk og planleggingssystemer og kapasitetsbygging av lokale utdanningskomiteer.

I Libanon og Jordan har arbeidet bidratt til trygge skoleveier, leksehjelp, sosiale aktiviteter og kampanjer for å få syriske barn inn i skolen. De har også bidratt til skoleforberedende tilbud og utdanningstilbud til barn som av ulike grunner ikke kan følge det ordinære skoleløpet.

- Det er altså mye godt å si om organisasjonenes innsats. Det er imidlertid avhengig av hvilke roller de nasjonale myndighetene lar organisasjonene spille, sier Bastøe.

Behov for klarere prioriteringer

Tross gode resultater viser evalueringen at det bør formuleres klarere prioriteringer og bedre oversikt over innsatsen på landnivå. Resultatene står i stor grad ‘hver for seg’ og ikke som del av en helhetlig norsk innsats. Det gjøres i liten grad analyser av samlet innsats per land som grunnlag for beslutninger om støtte.

- Denne mangelen på en tydelig strategi og systematisk oppfølging av den norske innsatsen har være et funn i flere av våre evalueringer de senere årene, sier evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe.

Finansieringen er i for stor grad preget av kortsiktighet som er lite tilpasset tiltak innenfor utdanning, selv om det er gjort større bruk av langsiktige avtaler i de siste årene.

- Tiltakene finansieres både med humanitære midler og midler til langsiktig utvikling. Da er det særlig viktig at de ulike virkemidlene ses i sammenheng. En tydeliggjøring av prioriteringene på tvers av finansieringskilder er et virkemiddel for å få til dette på en bedre måte, påpeker Bastøe.

Stadig mer aktuelt

Utdanning for barn som rammes av krise og konflikt har lenge vært et oversett innsatsområde som faller mellom to stoler. Etter påtrykk fra blant andre norske frivillige organisasjoner, har utdanning nå fått status som livreddende tiltak i humanitær bistand. Men det vil være fortsatt behov for å se humanitær og langsiktig bistand i større sammenheng i tiden framover.

Antall barn og unge som bor i områder påvirket av akutt og langvarig kriser og konflikter er nå mye høyere enn noen gang.

I 2017 ble over 65 millioner mennesker over hele verden har blitt tvunget hjemmefra. 22,5 millioner er flyktninger, og godt over halvparten av dem er under 18 år. Ti millioner statsløse folk mangler også tilgang til grunnleggende rettigheter - inkludert utdanning. Den gjennomsnittlig perioden for fordrevne er 17 år, altså hele oppveksten for mange barn.

Globalt er 61 millioner barn i grunnskolealder uten utdanning. De landene med størst behov av utdanningspersonell er de som er berørt av nødhjelp og katastrofer.

- Dersom en i den norske innsatsen la større vekt på å fange opp og dele erfaringer, kunne det ført til bedre resultater og en mer konsistent og helhetlig satsning, sier Bastøe.

Published 23.11.2017
Last updated 23.11.2017