#BeatingtheDrum: Fokus på helsefinansering

Innen 2030 er målet å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.

Helt konkret skal for eksempel mødredødeligheten i verden reduseres til under 70 per 100.000 levendefødte. Det skal bli slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, og epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer skal stanses.

Videre skal det være allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, og allmenn dekning av helsetjenester.

6. november var derfor representanter for nærmere 20 land i Oslo for å delta på en påfyllingskonferanse for den globale finansieringsfasiliteten (GFF). Målet var å skaffe bidrag til økte investeringer til barne-, ungdoms- og mødrehelse i fattige land. GFF har mål om å bistå de 50 landene hvor det er størst behov for finansiell støtte til nasjonale helsetilbud for nevnte målgrupper.

Nasjonal ressursmobilisering

God helse koster penger. Bistand alene kan ikke løse utfordringene, men om den brukes smart kan den bidra til løsningene. Skal verden oppnå bærekraftsmålene for helse, må fattige land bruke mer av landets egne ressurser på helse. På sikt må de også bli mindre avhengige av bistand til helsesektoren.

Det er flere måter et land kan mobilisere egne ressurser til helse på: For det første kan de velge å prioritere helse og bruke større deler av statsbudsjettet på sektoren. Generell økonomisk vekst vil kunne bidra til høyere helsebudsjetter, men det er enda større gevinster å hente gjennom forbedrede skattesystemer.

I mange lav- og mellominntektsland utgjør statens skatteinntekter en relativt liten andel av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Mer effektiv skatteinnkreving, skattelegging av flere personer og bedrifter, og utvidelse av type skatter og avgifter vil kunne gi staten større inntekter.

Effektiv bruk av helsebudsjettene er minst like viktig som å øke budsjettene. Dette er selvsagt et mål i seg selv (for alle land), men nettopp dette at land demonstrerer at de har evne til å absorbere og effektivt bruke tilgjengelige midler, blir stadig mer avgjørende for hva de får motta bistand. 

Smart bistand

Tross nasjonal ressursmobilisering vil de fleste landene fortsatt være avhengige av internasjonal bistand for å nå bærekraftsmålene. Etter hvert som landene selv vokser ut av kategorien lavinntektsland og inn i kategorien mellominntektsland, kvalifiserer de ikke lenger til bistanden de har mottatt tidligere fra internasjonale partnere. 

Eksempelvis forventes over 30 lavinntektsland i løpet av tre til fire år å vokse fra betingelsene for tilskudd fra vaksinealliansen Gavi eller konvensjonelle lån fra internasjonale utviklingsbanker.
Å erstatte internasjonal helsebistand med innenlandsk finansiering krever langsiktige initiativer. Helsebudsjettene er ofte bundet opp til eksempelvis lønninger til helsepersonell. Derfor er det ikke enkelt å flytte penger internt for å erstatte den internasjonale helsebistanden.

Myndighetsledet prosess

Det er her GFF kommer inn. Dette er en fleksibel finansieringsmekanisme, som bidrar til universell dekning av helsetjenester for kvinner, barn og ungdom, og samtidig bidrar til overgangen til økt innenlandsk ansvar og finansiering av disse tjenestene.

GFF har som arbeidsmetode å ta utgangspunkt i et lands egne planer for helsesektoren, samt foreta prioriteringer innenfor denne. Det er myndighetene i landet som leder denne prosessen, hvor bilaterale givere, multilaterale organisasjoner, sivilt samfunn og private aktører deltar for å bidra med finansiering og gjennomføring av planen. Utvikling og gjennomføring av en langsiktig finansieringsplan for sektoren forutsetter et nært samarbeid med finansdepartementet i de enkelte landene.

Lån, ikke bistand

Investeringene som går gjennom GFF, skal bidra til å utløse fire ulike finansieringskilder:

• Innenlandske ressurser, spesielt økte offentlige budsjetter for helse;
• Konvensjonell finansiering, som lavrentelån med lang tilbakebetalingstid;
• Samordnet partnerfinansiering, dvs. bistandsmidler samordnes bedre; 
• Private sektorressurser, gjennom at innsats fra private og sivilsamfunn benyttes mer effektivt

På denne måten skal penger som investeres i GFF bidra til å utløse flere milliarder i økte investeringer i barne- og mødrehelse i utviklingsland.

GFF-fondet kan benyttes innovativt. Et eksempel lån fra Det internasjonale utviklingsfondet under Verdensbanken (IDA-lån) går til samme formål som støtten fra fondet. Fondsstøtte innebærer kunnskapsoverføring. Denne kompetanseheving bidrar til at mange land etter hvert velger å bruke mer av IDA-lånet til helse. Dette bidrar dermed til økte totale allokeringer til helse.

Siden IDA-lån skal tilbakebetales, innebærer koblingen mellom GFF og IDA at landets myndigheter selv tar mer ansvar for finansiering av tjenestene. 

Vietnam og Guatemala er mellominntektsland og kvalifiserer derfor ikke til de billige IDA-lånene, kun IBRD-lånene fra Den internasjonale banken for gjenreising og utvikling i Verdensbanken.

IBRD-lån har langt høyere rente enn IDA-lån. GFF-fondet benyttes derfor til å kjøpe opp forskjellen i rentenivå mellom de to lånetypene. Dermed får IBRD-lån samme rente som IDA-lån, og land sparer renteutgifter, som igjen kan benyttes til helseformål (dette kalles «IBRD buy down»).

Dette er GFF

Den globale finansieringsmekanismen (GFF) ble opprettet i 2015 av Norge sammen med Bill og Melinda Gates Foundation, Canada, FN og Verdensbanken. GFF er etablert for å støtte opp om og bidra til å finansiere FNs generalsekretærs helseinitiativ Every Women, Every Child.

Norge, sammen med Burkina Faso, Verdensbanken og Gates Foundation, var vertskap når GFFs første påfyllingskonferanse ble arrangert i Oslo 6. november 2018. Målet er å samle inn to milliarder dollar i perioden 2018-2023, som vil utløse mellom 50 og 75 milliarder dollar i økte investeringer i barne- og mødrehelse i fattige land. Den første milliarden ble mobilisert i Oslo i november.
Med disse pengene skal GFF kunne utvide innsatsen fra 27 til 50 land de neste fem årene. Dette er de 50 landene i verden hvor det er størst behov for finansiell støtte til nasjonale helsetilbud for kvinner, barn og ungdom.

Dagen før påfyllingskonferansen, arrangerte Norad en helsefinansieringskonferanse hvor GFF-landene delte egne erfaringer med å mobilisere egne ressurser til helsesektoren. Fokuset for konferansen var hvordan øke innenlandsk finansiering og mer effektiv bruk av ressurser i helse, slik at man kan sikre bærekraftig levering og finansiering av helse for alle.

• Se igjen konferansen: Beating the Drum