Flere sårbare stater utgjør sikkerhetsrisiko, hevder rapport fra Verdensbanken

Evalueringsavdelingen i Norad har støttet evalueringen "Engaging with Fragile States: World Bank Support to Low-Income Countries Under Stress". De siste års kraftige økning i antall sårbare stater innebærer en alvorlig risiko for regional og global sikkerhet, hevdes det i rapporten.

Antall sårbare stater har økt kraftig, fra 17 i 2003 til 28 i 2006, i følge en ny rapport fra Verdensbankens "Independent Evaluation Group" (IEG). Mens styresettet er forbedret i noen land, som Angola og Tadsjikistan, kan den økende negative trenden innebære en alvorlig risiko for regional og global sikkerhet, advarer IEG. IEG argumenterer for at det internasjonale samfunnet og Verdensbanken må finne andre og mer effektive måter å støtte sårbare stater på, for å unngå økende fattigdom, med bieffekter som for eksempel konflikter, terrorisme og epidemiske sykdommer.

Norad har delfinansiert evalueringen innenfor partnerskapsavtalen med Verdensbanken på evalueringsområdet. Forsker Gunnar Sørbø ved Chr. Michelsens institutt har deltatt i et eksternt panel som har analysert rapporten i en egen vurdering og forskere ved Norsk utenrikspolitisk institutt har vært involvert i deler av evalueringsprosessen.

Norad arrangerer et seminar om rapportens hovedfunn 31. oktober.

Les mer på Verdensbankens websider:

IEG om funnene i rapporten:

"IEG notes that although the Bank and the donor community have improved their operational readiness to engage with fragile states and have made substantial progress on donor coordination at the level of international policy, significant challenges remain. Donor agendas have been overly ambitious and insufficiently selective. In Afghanistan, for example, the donor community embarked on numerous reforms simultaneously, which led to the accumulation of 120 pieces of pending legislation. There is little likelihood that such a large number of laws will be adopted, much less implemented, given the country's weak institutional environment. The effectiveness of donor programs also needs to be improved after the immediate post-conflict phase in war-ravaged countries, when structural change is needed. In Timor-Leste, while the Trust Fund for East Timor (TFET) provided much-needed immediate reconstruction support, and did so rather quickly, it has not been as successful in policy development in critical areas (education, agriculture, economic growth). Donors also need to develop transparent aid allocation criteria that ensure fragile states will be neither under- nor over-aided."