Er Rio+20 gode nok på likestilling?
Det positive
Den positive tolkingen er at vi har fått et dokument som har en sterk del om likestilling. Ni av paragrafene i sluttdokumentet tar for seg likestilling. De er nesten uten unntak gode i å knytte kjønnsperspektivet og kvinners rettigheter til miljø og utvikling.
Norges forslag om bruk av kjønnssensitive indikatorer og -data er på plass. Dette er avgjørende for å kunne holde myndigheter ansvarlige for sine løfter om kvinners likerett til økonomisk og politisk deltakelse. Det er en viktig måte å få mest mulig ut av nasjonale budsjetter og bistandsmidler Dess mer aggregert statistikk, dess mer vil en kunne styre virkemiddelbruken. Dette er også i tråd med resultatfokuset i sluttdokumentet fra Busan-møtet om bistand.
God tekst om kvinners likeverdige deltakelse i politiske og økonomiske beslutningsprosesser, og å sette konkrete mål for dette er også med i dokumentet. Norge har også fått inn en referanse til at institusjoner og myndigheter må ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på likestilling til å kunne jobbe med dette på tvers av ulike felt. Dette er avgjørende for å skape resultater for kvinner på bakken, viser utallige evalueringer.
UN Women fremheves
Når det gjelder rett til eiendom, arv og andre ressurser var det sterk uenighet mellom partene. Det endelige utfallet var en seier for prinsippet om like rettigheter for kvinner og menn. Det betyr at tidligere FN-språk, det vil si den ordlyden som er blitt brukt i lignende FN-dokumenter, opprettholdes og gir pressmiddel for det arbeidet som må gjøres på nasjonalt nivå.
Det er også en egen paragraf som omtaler UN Womens rolle i å lede an i likestillingsarbeidet i hele FN-systemet. Dette viser hvor viktig UN Women er for tiden når de som eneste FN-organisasjon, utenom FNs miljøprogram (UNEP), fremheves i dokumentet.
Dokumentet glimter til også på andre områder; i grønn økonomi, jobbskaping og i en relativt god omtale av styresett og sosiale dimensjoner gis det gode åpninger for forståelse og forpliktelser for likestilling. Dette må brukes aktivt i norsk påvirkning i implementeringen av sluttdokumentet.
Det negative
Men Rio+20dokumentet kan også leses på motsatt vis. Den negative tolkningen av dokumentet er at det isolerer likestillingsdimensjonen til en kvinnebolk som ikke får innvirkning på helheten.
Rio+20 vedtok at det skal lages «bærekraftsmål», men i omtalen av disse nye målene er ikke kjønnsdimensjonen med i det hele tatt. Det er en diger blemme. Andre steder i dokumentet fremheves det hvordan fattigdoms- og miljøutfordringene rammer kvinner og menn ulikt, og at diskriminering av kvinner hindrer grønn vekst. Men når det altså skal lages mål om dette, er ikke kjønn viktig likevel. Derfor bør arbeidsgruppen som skal ta i tu med bærekraftsmålene når Rio+20 er over, instrueres til å inkludere kjønn i analysen, målene og indikatorene.
En annen svakhet i dokumentet fra norsk synspunkt er at teksten om energi kun omtaler energi som «essential to […] gender equality». Det som trenges i et dokument som skal peke mot handling er ikke hvorfor, men hvordan energipolitikken må være for å komme både menn og kvinner til gode.
- Les mer om norsk energisatsning i utviklingsland.
Nei til kvinners kontroll over egen kropp
I oppsummeringen av Rio+20 kan vi ikke forbigå knyttneven Norge og land som USA, Bolivia, Island og Mexico fikk i fleisen fra likestillingsmotstanderne anført av Vatikanet, Egypt, Syria, Costa Rica og Russland.
Norge kjempet intenst for at sluttdokumentet skulle si noe om kvinner reproduktive rettigheter. Etter velkjent posisjonering mellom de to leirene i flere måneder, ble dette tatt ut i siste sekund.
Vi sitter derfor – i 2012 – med et flunkende nytt globalt dokument som ikke utvetydig slår fast at kvinner har rett til kontroll over egen kropp, og å bestemme om og når hun vil ha barn. Dette er en viktig rett i seg selv, men spesielt relevant i et dokument som omhandler bærekraftig utvikling hvor balanse mellom menneskenes forbruk og jordas ressurser står på spill. At kvinners rett til kontroll over sin reproduksjon opplever slike tilbakeslag kan vi rett og slett ikke slå oss til ro med.
- Les også om da FNs kvinnekommisjon tidligere i år for første gang ikke klarte komme til enighet om et sluttdokument: - Sviktet kvinner på landsbygda