Rio+20: Hva kan vi forvente om likestilling?

Artikkelen er skrevet av Bjørg Skotnes som er leder for likestillingsteamet i Norad.

Fra norsk side fremmes  likestilling av to grunner:

1. Vår forpliktelse til å realisere kvinners rettigheter og bedre livssituasjonen for kvinner globalt er et mål som står solid i seg selv
2. Kvinners deltakelse er et effektivt middel for å oppnå en bærekraftig utvikling

I Rio diskuteres tre ting; miljø, sosial utvikling  og økonomi. I alle de tre stolpene kan en bruke både rettighetsargumentasjon og effektivitetsargumentasjon når en fremmer likestillingsperspektivet.

Miljø:

I miljøpilaren er kjønnsdimensjonen tydelig: Konsekvensene av klimaendringer som følge av global oppvarming rammer kvinner hardest. En rapport laget av Women’s Environmental Network sier at kvinner utgjør 20 millioner av de 26 som kan kalles klimaflyktninger og mer enn 10.000 kvinner dør som følge av tropiske stormer og tørke sammenliknet med ca 4000-5000 menn.

Miljøproblemer som lokal forurensning fra ovner, og nedhugging av skog til brensel rammer kvinner og barn mer enn menn fordi de utfører denne type arbeid og er mer avhengig av dette enn menn. Nasjonale og lokale planer for skog, miljø og energi må derfor ha et tydelig kjønnsperspektiv for å fange opp dette. 

Sosial utvikling:

Den sosiale pilaren dekker blant annet helse, utdanning og politiske rettigheter. Tallene er kjente; vi henger etter med å forbedre mødrehelse, om lag 280.000 kvinner dør årlig i svangerskap og fødsel. Om lag 215 millioner kvinner som ønsker å bruke familieplanleggingsmetoder har ikke tilgang på dette. Vi har fremgang for antallet jenter i skolen, men fremdeles fullfører langt flere gutter enn jenter utdanning. Og kun 19 prosent av verdens parlamentarikere er kvinner. Dette er bekymringsfullt i seg selv, men det har betydning for den helheten i det vi skal oppnå i Rio også. Dette dreier seg til syvende og sist om godt styresett.

Hvis vi fortsetter å reprodusere kjønnsdiskriminering vil  foreldres holdninger til utdanning, kvinners arbeid utenfor hjemmet blir videreført til neste generasjon og påvirker negativt utdannelsesnivå, helse og økonomiske muligheter. Vi får ikke de endringsagender og den kompetanse vi trenger.

I  politikken i Norge har vi sett at kvinners inntog forandret det politiske innholdet. Vi ser det i andre land også: I India viser en studie at politisk kvotering av kvinner lokalpolitikken bidro til endrede politikkvalg med resultat av økt tjenestelevering av vann, skole og helsetjenester. I USA førte politisk press fra kvinnene i forrige århundre til større oppmerksomhet om helse og bidro til å redusere spedbarnsdødeligheten. Det er slike endringskjeder vi er på jakt etter.

Økonomisk utvikling:

Den siste pilaren er økonomisk utvikling. I Rio sier vi at likestilling er smart økonomi.  Og vi har Verdensbanken på vår side. En relativt ny rapport fra dem  viser at lik tilgang til kreditt for både kvinner og menn, selvstendige landrettigheter for kvinner, lik tilgang på opplæring og et ikke – diskriminerende arbeidsmarked har potensial til betydelig produktivitetsvekst. Tallene sier at produktivitetsveksten vil være på fra 3 prosent til hele 25 prosent i enkelte land. For eksempel vil lik tilgang på gjødsel og andre produksjonsfaktorer for kvinner øke maisavlingene med opptil 16 prosent i Malawi og 17 prosent i Ghana. Det vil ha stor innvirking på lokal økonomi og matsikkerhet  og dermed  levekår og forvalting av naturressursene.

Det globale klimaet for likestilling er kjølig, spesielt på seksuelle og reproduktive rettigheter. Her går Vatikanet i spissen og har utviklingsland med, den såkalte G77-gruppa. Men det er ulike røster internt i G77, så her kan mye skje, og vi kan få positive overraskelser før dokumentet klubbes som vedtatt.