Flere barn enn noensinne, både gutter og jenter, går på skole.
Foto: Ken Opprann

Grunnskole

Flere jenter og gutter enn noensinne går i dag på skole. Likevel er det fortsatt mange barn verden over som ikke får skolegang, og som regel er det jentene som kommer dårligst ut.

Da FNs tusenårsmål gikk ut i 2015, hadde mange land gjort store fremskritt for å nå utdanningsmålet om full tilgang til grunnskole for alle barn.

Les mer: Status på oppnåelse av tusenårsmålet om utdanning (engelsk)

Flere barn enn noensinne, både gutter og jenter, går i dag på skole. Samtidig er det fortsatt et stykke igjen før målene er nådd, og 61 millioner barn i barneskolealder går ikke på skole.

Samtidig har fremgangen nå stanset opp. De siste årene har antallet på barn som ikke går på skolen, holdt seg ganske stabilt.

61 millioner uten skolegang

Mange av barna som faller utenfor er det ekstra vanskelig å få på skolebenken fordi de:

Ofte spiller flere faktorer inn samtidig. Ett eksempel, kan være en jente som bor i et fattig land hvor skolegangen er av så lav kvalitet at foreldrene velger å ikke sende henne på skolen.

Stort frafall

Selv om mange flere barn har begynt på skolen de siste årene, økes ikke nødvendigvis ressursene til utdanning tilsvarende. Dette går utover kvaliteten på skoletilbudet. Manglende ressurser kan for eksempel medføre skoleklasser med flere hundre elever og problemer med å få tak i nok kvalifiserte lærere.

Samtidig har mange av de nye skolebarna ofte dårligere forutsetninger for læring. Resultatet er dessverre at mange land opplever økt frafall fra skolene og at kvaliteten på undervisningen ikke er god nok. Dermed er det også mange barn som går på skolen uten å lære.

Tall fra UNESCO viser at 130 millioner barn i verden verken kan lese eller skrive, til tross for at de går på skole.

Myndigheter prioriterer utdanning

Arbeidet med å få alle barn på skole er helt avhengige av nasjonale myndigheter. Internasjonal bistand til utdanning er liten i forhold til de store behovene som mange utviklingsland har. Støtten utenfra kan aldri bli mer enn et tillegg til utviklingslandenes egen innsats.

Nasjonale investeringer i utdanningssektoren har i mange utviklingsland økt mer enn den internasjonale bistanden. Årsaken til dette er en kombinasjon av økte nasjonale inntekter og at en større del av statsbudsjettene går til utdanningsformål.

Norsk støtte

Norge er i dag en viktig giver av utdanningsbistand på verdensbasis. Andelen av norsk bistand øremerket til utdanning, lå i 2016 på 11,7 prosent. I absolutte tall utgjorde dette 3,2 milliarder kroner, og i løpet av 2018 vil dette tallet øke til 3,6 milliarder kroner.

Den norske støtten har hovedvekt på grunnutdanning. Den kanaliseres blant annet gjennom multilaterale organisasjoner som Unicef og Unesco, Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) og FNs Initiativ for jenters utdanning (UNGEI). Norge bidrar med finansiering av øremerkede midler og har aktiv dialog med de multilaterale organisasjonene, blant annet i de styrende organene.

Norske frivillige organisasjoner får en fjerdedel av de norske utdanningsmidlene, og bidrar til å gi jenter og gutter muligheter til skolegang.
Den bilaterale stat-til-stat-bistanden er støtte som i hovedsak forvaltes av ambassadene. Støtten gis enten direkte fra ambassadene til utdanningsmyndighetene eller til utdanningsmyndighetene gjennom GPE eller Verdensbanken, da i samarbeid med andre givere.

Mobilisering for økt støtte

Norge har de siste årene tatt en internasjonal lederrolle for å få utdanning høyere opp på den internasjonale agendaen. Dette gjøres fordi det er behov for et globalt løft og mer finansiering til utdanning både fra andre givere og fra myndighetene i utviklingsland, hvis vi skal nå målet om utdanning for alle.

Mobiliseringsarbeidet gjøres blant annet gjennom Utdanningskommisjonen og globale fond som Education Cannot Wait, i tillegg til støtte til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) og FN-organisasjoner som UNICEF og UNESCO.

Interessert i resultater av norsk utdanningsbistand? Les mer i rapporten Rising to the challenge, resultatrapport for norsk støtte til utdanning 2013 – 2016

Publisert 16.10.2011
Sist oppdatert 21.02.2018