Dette støtter den norske Ukraina-bistanden

En stor del av støtten til Ukraina går via internasjonale finansinstitusjoner, som bidrar med driftsstøtte til den ukrainske staten, reparasjon av ødelagt infrastruktur og gjenoppbygging.

Norsk sivil og humanitær støtte gjennom Nansen-programmet for Ukraina favner bredt. Her kan du lese mer om noen prioriterte områder i den norske innsatsen.

Натисніть тут для версії українською мовою

Driftstøtte, gjenoppbygging og utvikling

En stor del av støtten til Ukraina går via internasjonale finansinstitusjoner, som bidrar med driftsstøtte til den ukrainske staten, reparasjon av ødelagt infrastruktur og gjenoppbygging. Driftsstøtten skal støtte opp under statsapparatet og unngå å bygge opp parallelle strukturer for tjenesteleveranser. Energi er et viktig satsningsområde for norsk støtte til gjenoppbyggingen. Den norske støtten skal også bidra til ivaretakelse av kulturarv, støtte til næringsliv, transport og landbruk, helse, og miljø.

Driftstøtte  

Driftsstøtte til den ukrainske staten, samt bidrag til reparasjon av kritisk infrastruktur og tidlig gjenoppbygging, er avgjørende for Ukrainas evne til å stå imot den russiske aggresjonen og bygge opp under folkets motstandsvilje. Slik leveres grunnleggende tjenester til den ukrainske befolkningen gjennom myndighetsapparatets egne, fremdeles velfungerende, systemer. Driftstøtten kanaliseres gjennom Verdensbanken og bidrar til å dekke utgifter som lønninger til lærere og helsepersonell, pensjoner og andre sosiale ytelser, og betales etterskuddsvis hver måned gjennom elektroniske betalinger som kan spores helt frem til den endelige mottakers bankkonto. 

Energi

Energisektoren er hardt rammet av Russlands massive angrep på Ukrainas sivile infrastruktur. Store deler av den elektriske kraftproduksjonen er ødelagt. Energi er et hovedinnsatsområde for Norges støtte til gjenoppbyggingen. Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) er en sentral partner for styrket energisikkerhet og fungerende infrastruktur som leverer strøm og varme til sluttbruker. Norge har gjennom EBRD særskilt gitt støtte til de to statlige energiselskapene Ukrenergo (elektrisitet) og Naftogaz (gass). EBRD har hatt et langsiktig samarbeid og perspektiv med disse selskapene og bidratt til reformer av selskapsstyringen og tiltak for å redusere korrupsjonsrisiko.

Reparasjon av hus i Ukraina
Foto: Verdsbanken
Foto: Verdsbanken

Humanitær bistand

Norsk humanitær bistand til Ukraina bidrar til å beskytte sårbar lokalbefolkning i landet, både de som er internt fordrevne, de som fortsatt bor nær frontlinjen og de som returnerer til gjenerobrede områder. Humanitære innsatsområder under Nansen-programmet inkluderer husly, mat, vann og sanitær, rehabilitering av sivil infrastruktur, utdanning, helsetjenester inkludert psykisk helse, psykososial støtte, seksuell og reproduktiv helse, samt beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold. Videre er minerydding et viktig innsatsområde som gjør det mulig for befolkningen å bevege seg i lokalmiljøet og få tilgang til jordbruksareal.

Styrking av lokal humanitær respons
Med støtte på 2,8 milliarder kroner i 2023 er Norge en av de aller største humanitære giverne til Ukraina og flyktningresponsen i naboland. Ukraina har sterke nasjonale institusjoner og et aktivt sivilt samfunn, som gjør den humanitære responsen annerledes enn i mange andre humanitære kriser. Bistanden gis gjennom FN, inkludert det humanitære landfondet i Ukraina (UHF), Røde Kors-bevegelsen, samt norske og andre internasjonale organisasjoner. Gjennom landfondet har støtten til lokale humanitære partnere økt betydelig. I 2023 allokerte fondet 181 millioner dollar til den humanitære responsen, hvorav over 30 prosent gikk via mer enn 300 lokale partnere i nær alle landets fylker. Norge er en av de største giverne til dette fondet med et bidrag på 200 millioner kroner i 2023.

En betydelig del av Norges humanitære innsats i Ukraina og naboland blir kanalisert gjennom norske humanitære organisasjoner som har inngått strategisk partnerskapsavtale med Utenriksdepartementet. I tillegg er medisinsk evakuering av ukrainske pasienter (MEDEVAC) og materiellbistand til Ukraina gjennom EUs mekanisme for sivil beredskap, UCPM, et viktig supplement til den humanitære bistanden.

Menneskerettigheter og styresett

Norge støtter målrettede tiltak for å fremme demokrati, rettsstat og menneskerettigheter gjennom multilaterale aktører og i samarbeid med ukrainsk sivilt samfunn, innenfor et bredt felt. Styrking av Ukrainas reformprosesser for desentralisering, åpenhet, ansvarlighet og integritet i forvaltningen gjennom kapasitetsbygging og institusjonssamarbeid bidrar i Ukrainas ambisjoner om europeisk integrasjon. I tillegg støttes organisasjoner som arbeider for å identifisere, dokumentere, etterforske og straffeforfølge mulige krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd mot Ukraina, samt arbeidet med å redegjøre for et stort antall savnede personer.

Kvinner er underrepresentert i offentlige institusjoner og beslutningsprosesser i Ukraina. Norge prioriterer støtte til tiltak som styrker jenters og kvinners rettigheter, deltakelse og posisjon i samfunnet. Norge støtter også opplæring av politi og krisetjenester for å bistå sivile rammet av konfliktrelatert seksuell vold. Styrking av kapasiteten til å ivareta rettighetene til andre marginaliserte grupper, for eksempel, personer som lever med krigsskader, psykiske skader og nedsatt funksjonsevne, internt fordrevne, og barn, er også en del av den norske responsen.

Tverrgående hensyn og risikostyring

Menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, anti-korrupsjon, klima og miljø er tverrgående hensyn som skal inkluderes i all norsk bistand, inkludert Nansen-programmet for Ukraina. Det er høy risiko forbundet med bistand til et land i krig. Risikovurderinger blir viktig for å unngå at norskstøttede tiltak bidrar til skade på områder hvor Ukraina også hadde utfordringer før fullskalainvasjonen, og som forsterkes i krigstid. Både målrettet og tverrgående innsats for effektiv korrupsjonsbekjempelse blir viktig og er også en grunnleggende forutsetning for europeisk integrasjon. 

 

Publisert 02.04.2024
Publisert 02.04.2024
Oppdatert 02.04.2024
Oppdatert 02.04.2024