Asylsøknader og flyktningutgifter

En del av det norske bistandsbudsjettet brukes til å dekke kostnader forbundet med å ta imot asylsøkere. Flyktningutgiftene brukes hovedsakelig på å dekke kost og losji til asylsøkere det første året de oppholder seg på asylmottak i Norge.

I 2012 ble 1,3 milliarder norske kroner brukt på å dekke flyktningutgifter, dette utgjorde syv prosent av den bilaterale bistanden og fem prosent av den totale bistanden.

Grafen viser antall asylsøknader per år (den røde linjen) og hvor mye bistand som gikk til flyktningutgifter (den blå linjen). Det er en sammenheng mellom antall asylsøkere og nivået på flyktningutgiftene.

I årene med økninger i antall asylsøknader er det som regel også en økning i flyktningutgiftene. I 2009 søkte over 17.000 personer asyl i Norge og det ble brukt mer enn 2,5 milliarder kroner i bistand for å dekke disse utgiftene. Det året utgjorde flyktningutgiftene over 14 prosent av den bilaterale bistanden. Etter 2009 har det vært en nedgang i antall asylsøknader, og flyktningutgiftene har sunket i takt med denne nedgangen.

Dersom en sammenlikner hvor stor andel av bistanden de ulike giverlandene bruker på flyktningutgifter er det store variasjoner. Forskjellene oppstår fordi landene har ulik praksis for hvilke typer utgifter som inkluderes som flyktningutgifter og fordi det er forskjeller i hvor mange flyktninger som kommer til de ulike landene. Noen årsaker til at Norge er av de landene i OECD som har en høy andel av bistanden som går til flyktningutgifter er fordi Norge bruker relativt sett mye bistandspenger per flyktning og fordi Norge mottar mange flyktninger sett i forhold til befolkningen.