Likestilling og kvinners rettigheter

Likestilling og kvinners rettigheter er et mål i seg selv, samtidig som de er viktige for å nå andre utviklingspolitiske mål. Utvikling avhenger av at kvinners ressurser og kompetanse tas i bruk. 

Det har vært en positiv utvikling globalt i de senere år når det gjelder kvinners tilgang til helse, utdanning, økonomisk og politisk deltakelse, ifølge statistikk fra Verdens økonomiske forum.

Videre viser statistikken at tilgang på offentlige tjenester som helse og utdanning i land Sør for Sahara har økt. Også kvinners politiske deltakelse har utviklet seg i positiv retning.   

Fattigdomsbekjemping er det mest sentrale mål i Norges utviklingssamarbeid. Vi skal oppnå økonomisk utvikling i tråd med menneskerettighetsstandardene alle land har forpliktet seg til.

Ifølge Verdensbanken lever 2.2 milliarder mennesker nær eller i absolutt fattigdom. Hele 842 millioner mennesker sulter. I årene som kommer kan de globale krisene innen klima og økonomi forverre situasjonen. Kvinner og jenter rammes hardere enn menn og gutter i krisene.

Over hele kloden opplever kvinner og jenter daglig en eller annen form for diskriminering bare for de de er kvinner. For å få til utvikling må kvinner ha kontroll over eget liv og egen kropp, kunne legge premisser for samfunnsutviklingen og ha samme økonomiske og politiske rettigheter som menn.

Likestilling er ikke bare et gode i seg selv, men har stor betydning for utviklingen i et land. Studier viser at dersom en satser på kvinner og jenter i utviklingssamarbeid vil det gagne hele samfunnet både sosialt og økonomisk.

Utfordringer

Utfordringene er mange. Kvinner er i fortsatt i flertall blant de fattigste, og diskrimineres innen utdanning og arbeidsliv. Siden kvinner vanligvis ikke har egne eierrettigheter til jord, møter de hindringer når det gjelder tilgang til kreditt, jordbruksveiledning, myndigheters jordbruksprogram, deltakelse i styrer og utvalg innen jordbruk.

De møter større hindringer enn menn når det gjelder entreprenørskap og tilgang til markedet. Kvinner har større arbeidsbyrd enn menn. De utfører hoveddelen av det ubetalte omsorgsarbeidet og har omsorg for barn, eldre og syke. Dersom en ikke når kvinner med programmer, når en heller ikke barn og syke.

I politikken er fortsatt menn overrepresentert og utgjør om lag 80 prosent av parlamentarikerne i verden. En rekke land reserverer seg mot pålegget i FNs kvinnekonvensjon om at kvinner skal ha like rettigheter som menn;

  • 30 land gir ikke like rettigheter i ekteskapet,
  • 20 land nekter kvinner lik rett til statsborgerskap og
  • syv land gir ikke kvinner samme rett som menn til å velge bosted.

Kvinner utsettes for partnervold, som foregår ustraffet i mange land. I mange land har en barneekteskap. I Afrika står tre millioner jenter i fare for å bli kjønnslemlestet hvert år. Ofrene må beskyttes og ivaretas, og det må legges vekt på forebygging og helsemessig respons.

Høy mødredødelighet og manglende tilgang på prevensjon og kunnskap om seksualitet er også viktige likestillingsspørsmål i utviklingssamarbeidet, spesielt med hensyn til den norske handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling.

Å la kvinner selv bestemme om, når og hvor mange barn hun skal ha, gir henne mulighet til å bestemme over sin egen fremtid.

Likestilling og kvinners rettigheter

«Likestilling og kvinners rettigheter er et mål i seg selv, samtidig som de er viktige for å nå andre utviklingspolitiske mål. Utvikling avhenger av at kvinners ressurser og kompetanse tas i bruk. FNs tusenårsmål vil ikke bli nådd uten at kvinners rettigheter og likestilling settes i sentrum. Det er et mål at kvinner får makt og muligheter til å delta på lik linje med menn. Hele det internasjonale samfunnet må derfor mobiliseres for kvinners menneskerettigheter og sentrale kvinnekrav slik de er nedfelt i Kvinnekonvensjonen, handlingsplanene fra Beijing og Kairo og SR 1325 om kvinner, fred og sikkerhet».

Sitatet over er fra Stortingets utenrikskomités innstilling til Stortingsmelding nr. 11 På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken.

Publisert 20.10.2011
Sist oppdatert 24.03.2022