Biologisk mangfold og klima

Å opprettholde det biologiske mangfoldet er avgjørende både for vår evne og mulighet for tilpassning til forventede klimaendringer og for å redusere effekten av de økende klimagassutslippene.

Intakte økosystemer demper effekten av storm og tørke og har et større opptak av klimagasser. Buffersoner med intakte økosystemer bidrar også til økt overlevelse av klimasensitive arter. Med godt styresett, god arealplanlegging, bruk av miljøvennlig teknologi og lokal deltagelse er det mulig å øke verdiskaping og produktivitet i intakte økosystemer. Samtidig ser vi en økende konflikt om jordrettigheter som følge av økende etterspørsel etter mat og biobrensel. Les mer om bevaringsjordbruk her.

Bevaring av skog og rehabilitering av ødelagte områder vil både kunne gi en karbongevinst og en naturmangfoldgevinst, mens nyplanting og plantasjer vil kunne bidra til ytterligere utarming av naturmangfoldet. Metoder for å identifisere områder med størst samlet klimagevinst og naturmangfoldgevinst ble drøftet, samt fordeler og ulemper ved å skille ut de ulike økosystemtjenestene fra ett og samme område. I det frivillige karbonmarkedet er det i dag mulig å betale ekstra for områder med ekstra naturmangfoldsverdi. En videreføring/styrking av denne praksis vil kunne slå negativt ut for naturmangfoldet.  Ettersom betalingsvilligheten er høyere for karbon enn for naturmangfold, kan det drive karbonfinansieringen over på de billigste, naturmangfold fattigste områdene og dermed indirekte bidra til redusert naturmangfold.

Økt fokus på bevaring av skog og skogplanting for økt opptak av menneske skapt karbon fører til økt press på randområdene, det være seg jordbruks- og beiteområder, eller åpen tørrlandsskog, savanne eller grasmarker. Naturmangfoldfinansieringen bør fokusere  på disse dersom naturmangfoldsdimensjonen sikres på en god måte gjennom karbonfinansieringen av skog.