Klimaendringene bremser reduksjon i fattigdom
Rapporten:
- Den andre delrapporten i FNs klimapanels (IPCC) femte hovedrapport ble offentliggjort 31. mars
- Delrapporten omhandler virkninger av klimaendringene på mennesker, natur og samfunn og hvordan vi kan redusere klimarelatert risiko gjennom tilpasning og utslippsreduksjoner.
- Miljødirektoratets faktaark oppsummerer de viktigste funnene fra rapporten
- Klimaendringene vil forverre fattigdom i de fleste utviklingsland og nye fattigdomslommer vil oppstå i land med økende inntektsforskjeller enten disse er utviklingsland eller industrialiserte land. Forskjeller mellom rik og fattig vil øke. Dette er en utfordring alle som jobber med bistand og utvikling må ta på alvor, sier avdelingsdirektør Einar Telnes i Norad.
Rapporten slår også klart fast at klimaendringer vil redusere tilgangen på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men virkningene kan være positive i enkeltområder. Samtidig øker verdens behov for mat raskt. I tropene vil matsikkerheten også trues som følge av at fiskebestandene har flyttet mot polene. Hvis temperaturen øker mer enn fire grader, vil risikoen for matsikkerhet være høy både på globalt og regionalt nivå.
Klimaendringer fører til dårligere helse
Helse, særlig for kvinner og barn, har i lengre tid vært en satsing innenfor utviklingspolitikken i Norge. I IPCCs rapport legges det stor vekt på forholdet mellom helse og klima.
For det første slås det fast at fram til midten av århundret vil klimaendringene først og fremst forsterke helseproblemer som allerede eksisterer. I løpet av århundret vil klimaendringene føre til dårligere helse i mange regioner, spesielt i de fattigste landene. Eksempel på virkninger på helse er økning i skade og død fra hetebølger og skogbranner, underernæring i fattige regioner som følge av redusert matproduksjon og sykdommer som smitter via vann, mat eller insekter .
I byer vil luftforurensning være en klimarelatert risiko. Med dagens utslippsutvikling forventes det at det i 2100 vil være umulig å gjøre normale utendørsaktiviteter i noen deler av verden i deler av året.
Fiskeri og kystsamfunn rammes
Fisken i havet er også i sentrum for IPCC siste delrapport. Klimaforskning viser at fisk og andre sjødyr vil følge forflyttingen av klimasoner mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger.
Ved temperaturøkninger på mer enn to grader vil også havforsuring utgjøre en vesentlig risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for polare økosystemer og korallrev. Dette vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. For noen samfunn vil dette ha dramatiske konsekvenser, mens andre vil dra fordeler av dette. Hvilken betydning får dette for Norges bistandsarbeid innenfor fiskerisektoren?
Ny rapport om tiltak
Søndag 13. april kommer klimapanelet med tredje del av femte hovedrapport. Del 3 handler om tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp.
- Skal vi klare å unngå de farligste klimaendringene, må vi begrense temperaturøkningen til to grader. Alle verdens land er allerede enig om dette, men nå må det handles innenfor alle sektorer, også her hjemme, understreker avdelingsdirektør Telnes.