Demokrati

Hva er demokrati?

Demokrati betyr folkestyre og går i prinsippet ut på at folket skal styre seg selv. I praksis innebærer det at befolkningen velger mellom representanter som skal styre på vegne av dem. For at dette skal fungere kreves institusjoner og aktører som sørger for at styringen er i tråd med befolkningens interesser og vilje. Siden ingen samfunn er like, er heller ingen demokratier identiske. Alle demokratier kan imidlertid sies å ha noen grunnleggende felles trekk.

Hvordan støtte demokratiutvikling?

Støtte til demokratiutvikling innebærer støtte til institusjoner, organisasjoner og andre aktører som bidrar til at styringen er til det beste for befolkningen. Valg basert på konkurrerende alternativer gir for eksempel befolkningen medbestemmelse for styringen, ved at myndighet delegeres til representanter på en legitim måte. En risiko ved å delegere og konsentrere myndighet er  maktmisbruk. I dette ligger også faren for korrupsjon og brudd på sentrale menneskerettigheter. Det er derfor viktig å støtte institusjoner som sørger for maktfordeling og at ulike maktinstanser kontrollerer hverandre.   

For å utvikle demokratier er det nødvendig å etablere og ivareta noen grunnleggende demokratiske aspekter og institusjoner som valg, representativitet, lovstyre, maktfordeling og ansvarlighet, folkelig deltakelse og inkludering, åpenhet, politiske og sivile rettigheter, autoritet og legitimitet.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å bare bygge opp de riktige institusjonene. Det kreves også at institusjonene ivaretar sin funksjon på en tilfredsstillende måte. Dette kan vi kalle politisk effektivitet. Til dette trengs menneskelige og økonomiske ressurser, som det i noen fattige land er mindre av. Støtte til utvikling av kompetanse og kapasitet, og økonomisk utvikling blir derfor også viktig.

Hva gjør Norge?

Norsk støtte til demokratiutvikling varierer mye mellom ulike land og situasjoner.

Støtten kan være av direkte karakter, som for eksempel støtte til valg og politiske partier. Støtte til demokratiutvikling kan også gis på en rekke andre mer indirekte måter, slik som for eksempel støtte til antikorrupsjonsarbeid og til å utvikle skattesystemer og offentlig finansforvaltning.

Noen sentrale satsingsområder hvor Norge støtter demokratiutvikling er:  

• Gjennomføringen av valg
• Politiske partier og parlamenter
• Journalister og media
• Ivaretakelse av menneskerettigheter, inkludert likestilling
• Sivilt samfunn og frivillige organisasjoner

Mer indirekte støtte til demokratiutvikling omfatter støtte til utvikling av:

• Offentlig finansforvaltning og skattesystemer
• Offentlig tjenestelevering knyttet til helse, utdanning, klima, miljø og energi
• Antikorrupsjonstiltak

En lang rekke land mottar støtte fra Norge som direkte eller indirekte støtter opp under demokratiutviklingen. Støtten gis bilateralt og gjennom multilaterale kanaler som FN og Verdensbanken, og til frivillige organisasjoner.