Skatteparadis skader veksten i fattige land

Investeringer i skatteparadis bidrar til å svekke utviklingsland økonomisk og utviklingsmessig. Samtidig viser den vestlige verden liten vilje til endring. Dette er blant de nye hovedfunnene i forskningsprogrammet Tax havens, capital flow and the developing countries (TaxCapDev) som Norad finansierer.

Prosjektet ledes av professor Guttorm Schjelderup ved Norwegian Center for Taxation (NoCeT) ved Norges Handelshøyskole i Bergen.
Der går forskerne gjennom og analyserer forskningsartikler, og de ser også nærmere på forhold som tidligere forskning har utelatt. Analysen viser at skatteparadis gir muligheter for utvikling så lenge brukerne er lovlydige.

- Når brukerne ikke er lovlydige, underminerer skatteparadisene nasjonal og internasjonal regulering. Vår forskning viser at det har en skadelig effekt på veksten i fattige land, sier Professor Guttorm Schjelderup, som leder skattesenteret Norwegian Center for Taxation (NoCeT) ved Norges Handelshøyskole i Bergen og er prosjektleder for forskningsprosjektet The Role of Tax Havens.

De rike vil opprettholde urettferdige systemer

De rikeste av de vestlige landene er storforbrukere av skatteparadiser og vil helst legitimere og opprettholde systemet. Flernasjonale selskaper som skatteplanlegger via skatteparadis, kan tappe fattige land for ressurser ved å bruke ulikheter i lovgivingen mellom land. Uten skatteparadisene vil selskaper som Google og Starbucks ikke lenger finne like attraktive steder å flytte sine overskudd til.

Utviklingsland eksporterer mer kapital til de rike enn de får

Global Financial Integrity i USA har ansvar for den empiriske delen i forskingsprogrammet. De belyser og prøver å tallfeste pengestrømmene som går fra utviklingsland via skatteparadis til og fra industrialiserte land.
Forskningen deres indikerer at utviklingsland har vært en netto eksportør av kapital til rike land, i stedet for å være netto mottakere av økonomisk bistand.

- Det var overraskende for oss. Vi hadde trodd at det var motsatt – at industrialiserte land samlet sett tilførte mer enn de hentet ut. Når vi ser at pengestrømmen fra sør til nord er større enn fra nord til sør, så utfordrer prosjektfunnene våre forestillinger om generøsitet. Og våre funn gir også etiske perspektiv på skatteparadis, skatteunndragelser og hemmelighold, sier Schjelderup.
Rundt 40 prosent av pengestrømmen fra fattige land går via skatteparadisene. I mange av disse landene styrer en liten elite som utnytter hemmeligholdet i skatteparadisene til å tilegne seg kapital via korrupsjon, utviklingshjelp, naturressurser eller direkte fra landets statskasse.

– Denne eliten kan være interessert i å svekke statsinstitusjonene for å unngå politisk kontroll og for å slippe ettersyn, sier Schjelderup.

Støtte forskning for å øke kunnskap

Gjennom støtte til internasjonale forskningsprogrammer bidrar Norge til å øke kunnskap og forståelse for sammenhenger mellom skatt og utvikling. Støtten bidrar også til å styrke forskningskapasiteten hos samarbeidspartnere i utviklingsland. Forskerne sørger for å formidle resultater av forskningen slik at folk flest skal få mer kunnskap om skatt og utvikling. I tillegg kan myndighetene bruke kunnskapen i utforming av skattepolitikken. Forskning på skatt og utvikling dreier seg blant annet om forholdet mellom skatt og statsbygging, å skaffe bedre datagrunnlag for videre forskning, å utforme god skattepolitikk og virkningen av skatteparadis for kapitalflukt fra fattige land.

– Gjennom programmene Olje for utvikling og Skatt for utvikling arbeider Norad nettopp for å styrke statsinstitusjonene i fattige land. Det er ekstra viktig å styrke de institusjonene som har ansvar for åpenhet, kontroll, oversikt og demokratiske budsjettprosesser, og ikke bare institusjonene som sørger for at inntektene blir størst mulig, kommenterer Tanja Ustvedt i sekretariatet for programmet Skatt for utvikling.

Publisert 12.09.2014
Sist oppdatert 16.02.2015