Norsk utviklingspolitikk

Målet for den norske utviklingspolitikken er fattigdomsreduksjon og fremme av menneskerettigheter. Bistand er et viktig virkemiddel i utviklingspolitikken, som ett av flere verktøy.

Hovedmålene for norsk utviklingspolitikk

Norsk utviklingspolitikk skal styrke fattiges posisjon

  • Norsk utviklingspolitikk skal utfordre den skjeve maktfordelingen i og mellom land, og bidra til at så mange som mulig får dekket sine grunnleggende behov, gjennom en prosess som ivaretar og fremmer den enkeltes rettigheter. Kvinners rettigheter og likestilling er et viktig aspekt i politikken.

Utviklingspolitikken skal legge til rette for bærekraftig utvikling

  • Utviklingspolitikken skal være en del av løsningen på de alvorlige miljøutfordringene knyttet til klimaendringer og tap av biologisk mangfold. En slik tilnærming skal være et bidrag til å realisere FNs tusenårsmål, bedre fattiges levevilkår og helse, og til å løse de globale miljø- og naturressursutfordringene.

Utviklingspolitikken skal sikre globale goder og styrke globale kjøreregler

  • En bredere og mer helhetlig utviklingspolitikk må se sammenhengen mellom nasjonale og globale utfordringer, og hvordan interesser kan være felles på tvers av landegrenser.

Utviklingspolitikken skal utnytte norske fortrinn og erfaringer

  • Norsk bistand skal tilbys der Norge regnes å ha særskilt kompetanse, som klima, miljø og bærekraftig utvikling, fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand, olje og ren energi, kvinner og likestilling, godt styresett og kamp mot korrupsjon.

 Innenriks- og utviklingspolitikk skal ses i sammenheng

Viktige, aktuelle stortingsmeldinger

I stortingsmeldingene angir regjeringen sin politikk og retning. Den sittende regjeringens utviklingspolitikk beskrives hovedsakelig i Stortingsmelding nr. 13, Klima; konflikt og kapital. Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom (2008-2009).

Her forteller regjeringen hvorfor de mener at klimaendringer, voldelige konflikter og mangel på kapital er de viktigste utfordringene i kampen mot fattigdom.

Om Stortingsmelding 13; Klima, konflikt og kapital

Klima

De hindre som i dag eksisterer i kampen mot fattigdom forsterkes av klimaendringene. Uten en internasjonal innsats for å bistå utviklingslandene i prosessen for å tilpasse seg slike endringer, vil den globale fattigdommen øke. Dette handler i første rekke om å redusere fattige lands sårbarhet overfor endringene.

Den norske innsatsen i kampen mot fattigdom skal også være en del av løsningen på klimautfordringene. En robust miljøpolitikk må være en del av en økonomisk politikk for sysselsetting, inntekts- og produksjonsvekst, enten det er i fattige eller i rike land.

Konflikt

De fleste av dagens voldelige konflikter foregår i fattige land. Fattigdom i seg selv er ikke årsak til konflikt, men flertallet av voldelige konflikter er i de fattigste delene av verden. Engasjementet for å løse konflikter og bygge fred bidrar til å bekjempe fattigdom og å legge forholdene til rette for utvikling.

Voldelige konflikter representerer sikkerhetspolitiske utfordringer for langt større områder og befolkninger enn dem som umiddelbart er berørt. Naboland og hele regioner destabiliseres og trekkes i verste fall direkte inn i konflikten. Enkelte av konfliktene kan ha globale ringvirkninger.

Kapital

En raskt voksende verdensøkonomi har bidratt til en dobling av utviklingslandenes samlede bruttoinntekt de siste fem årene. Dette har gitt positive ringvirkninger i form av redusert fattigdom og økt levestandard for millioner av mennesker.

Finanskrisen og en global lavkonjunktur vil føre til tilbakeslag i kampen mot fattigdom. De fulle konsekvensene av finanskrisen lar seg ikke forutsi.

Bistand er en viktig finansieringskilde for utvikling. Bistanden er unik fordi den representerer en finansieringskilde som givere og mottakere selv kontrollerer, og som dermed kan styres strategisk.

Om Stortingsmelding 14; Mot en grønnere utvikling

Regjeringens miljø- og utviklingspolitikk bygger på fire pilarer. Den første peker på den politiske rollen regjeringen ønsker å ta på den globale arenaen, mens de tre andre skal operasjonaliseres gjennom strategisk bruk av bistandsmidler og andre politiske virkemidler.

De fire pilarene er tett knyttet sammen, og avhengig av hverandre. Norske bistandspenger skal fortsatt brukes strategisk for å bekjempe fattigdom, og samtidig møte de globale miljøutfordringene.

  1. Norge har som mål å være en pådriver for en grønnere utvikling og samtidig en brobygger mellom ulike grupper av land i internasjonale prosesser. Et viktig bidrag til dette er å bygge kapasitet og kompetanse for å vinne kampen mot fattigdom innenfor de rammer naturen setter.
  2. Norge skal være en pådriver for at det skal bli mer attraktivt for utviklingslandene å velge utviklingsstrategier basert på lavutslipp og bærekraftig forvaltning av naturressurser. Norge vil særlig bidra til bedre tilgjengelighet av fornybar energi i fattige land.
  3. Norge skal være en pådriver for få på plass globale systemer for å bevare økosystemtjenester. Betaling for å bevare skogens kapasitet til å binde karbon og regulere klodens luft- og vannkretsløp vil være Norges viktigste bidrag.
  4. Norge erkjenner at selv med betydelige reduksjoner i de globale klimagassutslippene vil særlig de fattigste utviklingslandene bli hardt rammet av klimaendringene. Tilpasning til et endret klima og forebygging av klimarelaterte katastrofer skal derfor ha høy prioritet i norsk bistand.

At innenriks- og utviklingspolitikken skal ses i sammenheng, er et sentralt mål for norsk utviklingspolitikk. I Stortingsmelding nr. 15, interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk (2008-2009) skisserer regjeringen hovedlinjene for norsk utenrikspolitikk.

Meldingen var den første på nærmere 20 år på temaet. Siden forrige melding i 1990 har globalisering og geopolitiske endringer bidratt til nye og krevende utfordringer for norske interesser og forvaltningen av norsk utenrikspolitikk. Den sentrale målsetningen i norsk utenrikspolitikk er å ivareta norske interesser.