Flere hundre organisasjoner fra hele verden ber om norsk støtte til klima- og skogprosjekter

Da Norad i januar utlyste midler til klima- og skogprosjekter ble sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden, og spesielt skogland, oppfordret til å søke. Før fristen gikk ut i slutten av mai, kom det inn søknader fra 55 land.

Den desidert største kategorien i søknadsbunken er støtte til urfolk, lokalsamfunn og miljøforkjempere. 192 av alle søknadene faller i denne kategorien. Og Brasil er det landet som har sendt flest søknader.

Bunken inneholder 73 søknader fra organisasjoner som jobber for å bevare regnskogen i brasiliansk Amazonas.

– Det store antallet søknader fra sivilt samfunn i Brasil er et tydelig tegn på at behovet for styrking av deres rolle er kritisk nå. Brasil viste svært gode resultater med redusert avskoging i en periode mellom 2004 og 2012, men fra 2015 har denne trenden snudd fullstendig, sier Norads Kristine Storholt.

Storholt er underdirektør i Norads avdeling for sivilt samfunn og privat sektor. Hun leder seksjonen for naturressursforvaltning og kapitalstrømmer, som nå jobber seg gjennom den store mengden søknader.

Viktig støtte

– De nasjonale målene i Brasil er langt fra å nås, og urfolks rettigheter og lokalsamfunns levekår er spesielt utsatt for økt press. Resultatet er økt fattigdom og sårbarhet for Covid-19 og andre sjokk som påvirker både økonomien og helsesituasjonen, sier Storholt.

Den politiske situasjonen i Brasil er stadig mer utfordrende for lokalsamfunn som er avhengige av den tropiske skogen, ifølge Storholt. Samtidig er ikke Amazonasfondet lenger en mulig finansieringskilde.

– Lokale og nasjonale organisasjoner har få støttemuligheter til å drive arbeidet som er helt nødvendig for å bevare regnskogen. Derfor er denne støtteordningen fra Norge og Norad spesielt viktig nå, sier underdirektøren.

Wajapi folket i Amazonas kjemper for retten til skogen og landområdene der de har bodd til alle tider. Gjennom et Norad-støttet prosjekt jobber de også som skogvoktere. Med moderne overvåkingsutstyr passer de på at andre utenfra ikke tar seg ulovlig til rette i regnskogen.

Bildetekst

Brasil, Indonesia og Colombia topper søkerlisten

Organisasjoner fra skoglandene Brasil, Indonesia og Colombia topper søkerlisten. Flere søknader dekker mer enn et land. Her er listen over hvor mange søknader de ulike landene er med på:

Sør-Amerika
Brasil: 112
Colombia: 77
Ecuador: 24
Guyana: 7
Peru:  61

Afrika
Den demokratiske republikken Kongo: 31
Etiopia: 26
Gabon: 8
Liberia: 13
Kongo: 13

Asia
Indonesia: 88

57 av søknadene definert som «globale og uspesifiserte » eller «multilaterale», der mange av landene nevnt over er med. 

Videre har Norads avdeling for sivilt samfunn tatt imot søknader fra 55 land på den nordlige halvkule, blant dem USA med 41 søknader, Storbritannia med 27 søknader, Nederland med 12 søknader, Belgia med 4 søknader, og Norge med 11 søknader.

Nyvinning og originale ideer

51 av søknadene har fokus på å bidra til avskogingsfrie verdikjeder og finansmarkeder. 25 handler om overvåking og bekjempelse av skogkriminalitet. Og 48 handler om global og nasjonal konsensus og samarbeid for å bevare regnskog.

34 søkere har definert seg selv inn i kategorien «banebrytende ideer»,  nye og innovative prosjekter og metoder for å redusere avskoging.

– Denne åpne kategorien er ny, og vi forventer ikke en «silver bullet» i denne søknadsbunken. Men dette er ment som et incentiv til å komme med nye løsninger, ny teknologi eller nye samarbeidsformer, som lar seg replisere og oppskalere for økt måloppnåelse, sier Kristine Storholt.

Bevaring av regnskogen er avhengig av mange faktorer og krever at mange krefter trekker i samme retning, understreker hun.

– Og her spiller sivilt samfunn en nøkkelrolle. Det er viktig at organisasjonene anerkjennes for den rollen de kan spille – ofte i samarbeid med myndigheter og privat sektor - og at de har handlingsrom til å gjøre dette.

Prosjekter i gang  i begynnelsen av 2021

Prosessen for søknadsbehandlingen er at alle 358 søknader først gjennomgås for å sjekke at de kvalifiserer for ordningen og kan konkurrere om pengene som er lyst ut, forklarer Kristine Storholt.

–  Deretter blir de som kvalifiserer til å gå videre vurdert på kriterier som handler om relevans for målene til den norske klima- og skogsatsingen og andre viktige kriterier som tematisk og geografisk kontekstkunnskap, organisasjonens kapasitet og kompetanse, partnerskapsmodell og samarbeid med lokale partnere, sier hun.

En kortere liste med organisasjoner vil definere hvem som blir med videre i prosessen, som vil fortsette utover høsten. Målet er å lage en innstilling innen årsskiftet, og at oppstart av nye prosjekter i kan skje i løpet av første kvartal 2021.