Ny rapport: Markant økning i norsk havbistand i “superåret for hav”
Rapporten Making Waves - Norway’s support for a sustainable ocean viser hvordan den norske havbistanden ble brukt i 2022, “superåret for havet”. 2022 inneholdt flere internasjonale milepæler i det internasjonale havsamarbeidet. Blant annet ble verdens land enige om å starte forhandlingene for en ny global avtale mot plast i havet.
Marin forsøpling og forurensing, klimaendringer, og ulovlig, urapportert, og uregulert fiske er noen av de største utfordringer for havet og er sentrale innsatsområder for norsk havbistand.
– Mer enn tre milliarder mennesker er avhengige av havet som kilde til mat, jobb og energi. Å ta vare på havet er avgjørende for å bekjempe fattigdom og snu klimakrisen. Norges bidrag spiller en viktig rolle i arbeidet for et renere og sunnere hav, sier direktør i Norad, Bård Vegar Solhjell.
Den norske havbistanden har de siste fem årene økt fra 628 millioner kroner i 2018 til 933 millioner kroner i 2022. I fjor ble havbistanden fordelt på over 100 prosjekter i 30 land, blant annet Mosambik, Ghana, Kenya, India, Indonesia og Colombia. 52 prosent av midlene gikk til multilaterale partnere som FN og Verdensbanken. Mer enn 15 norske institusjoner bidro med teknisk ekspertise på hav og fiskeri til partnerland.
Havet gir mat på bordet
En kombinasjon av klimaendringer, tap av biologisk mangfold, og overutnyttelse av ressurser og forurensning, truer havet og setter press på verdens matsikkerhet.
– Norsk havbistand bidrar til å realisere mulighetene og potensialet som ligger i havet, samt å takle de store utfordringene vi står ovenfor. Det å jobbe for at de fattigste og mest sårbare i verden skal fortsette å kunne dra nytte av havet ligger til grunn for all havbistand, , sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) og peker spesielt på sammenhengen mellom småskalafiske og matsikkerhet:
– Et sentralt grep er å styrke kunnskapen og rettighetene til småskalafiskerne. De er viktige bidragsytere til matsikkerheten, understreker ministeren.
Norsk bistand bidro i fjor blant annet til å styrke småskalafiskere i Colombia. Som et resultat av det norsk-støttede EcoGourmet-programmet får fiskere og andre involvert i verdikjeden i gjennomsnitt 65 prosent mer for fisken enn tidligere.
Global innsats mot plast og marin forsøpling
Årlig slippes det ut mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet, og uten nye og effektive tiltak er det forventet en økning til 23-37 millioner tonn innen 2040.
På FN-toppmøtet om hav i Paris forrige uke ble verdens ledere enige om neste skritt mot internasjonal plastavtale. Norge har vært en av initiativtakerne til en global avtale mot plastforurensing og har en sentral rolle i forhandlingene.
Norge har forpliktet seg til å bruke 1,6 milliarder i perioden 2018-2024 på å bekjempe marin forsøpling og mikroplast i verdens hav.
– Plastforurensning kjenner ingen landegrenser. Derfor er det så viktig med et forpliktende internasjonalt samarbeid. Verden kom et viktig og nødvendig skritt nærmere en global plastavtale under de internasjonale forhandlingene i Paris i forrige uke, men fortsatt gjenstår det mange og krevende spørsmål som må løses. Norge er utålmodige og ønsker en internasjonal avtale mot plastforurensing både for naturens skyld og for å beskytte menneskenes helse, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
God avfallshåndtering på land er avgjørende for å forhindre marin forsøpling. Vietnam er et av mange land der avfallshåndtering i stor grad er overlatt til uformell sektor.
Her støtter norsk bistand blant annet programmet Waste Workers der 1800 avfallsarbeidere, primært kvinner fra fattige familier som jobber i uformell sektor, har fått opplæring i bedre og mer effektiv håndtering av avfall. I tillegg lærer de hvordan de kan snakke med folk om å holde naturen og omgivelsene fri for søppel. De har og fått tilgang på sosiale tjenester, økt inntekt og bedre levevilkår.
Norske bistandsprogrammer
Norsk havbistand er i stor grad strukturert rundt tre bistandsprogrammer: Hav for utvikling (Hfu), Fisk for utvikling (Ffu), og Det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast. Kjernen i programmene er kunnskapsdeling, blant annet i form av bilateralt samarbeid med offentlige institusjoner. Innsatsen er rettet mot et renere og sunnere hav, bærekraftig bruk av havets ressurser, havet som en kilde til næring og arbeidsplasser og maten i havet som et viktig bidrag til å øke matsikkerheten.
Eksempler på norsk havbistand i 2022:
- Norge støtter arbeidet med å etablere marine verneområder i tråd med målet om å verne 30 prosent av hav og land innen 2030 gjennom blant annet Blue Action Fund. Fondet jobber også med å styrke levekårene til de kystsamfunnene som er avhengige av disse områdene. De jobber nå med ca. 300 000 km2 av marine verneområder verden rundt, og når mer enn 350 000 mennesker som bor i disse områdene.
- Forskningsskipet Fridtjof Nansen gjør viktig forskning på uutforskede områder og bidrar til mer bærekraftig fiske.
- Norge støtter flere partnere i kampen mot ulovlig fiske i Vest-Afrika, der problemet er stort. Dette innebærer kapasitetsbygging av nasjonale og regionale myndigheter for å håndheve lover, samt regionalt samarbeid – ettersom problemet ikke respekterer landegrenser.
- I Colombia støtter Norge Conservation International sitt EcoGourmet program som styrker verdikjeden for småskalafiskere. Det har ført til at fiskere og andre involvert i verdikjeden i programmet får i gjennomsnitt 65% mer for fisken enn tidligere.
- I Vietnam har 1800 avfallsarbeidere, primært kvinner fra fattige familier som jobber i uformell sektor, ikke bare fått opplæring i bedre og mer effektiv håndtering av avfall, men også hvordan de kan snakke med folk om å holde naturen og omgivelsene fri for søppel. I tillegg har de fått tilgang på sosiale tjenester, økt inntekt og bedre levevilkår.
