Bilde av solceller i flyktningeleir
94 prosent av de som bor i flyktningleirer har ingen tilgang på elektrisitet og 81 prosent mangler tilgang til rene kokeovner. Det haster med å øke energitilgangen og gå over til moderne, mer bærekraftige løsninger.
Foto: Kube Energy

375 millioner kroner til økt energitilgang i flyktningleirer og bedre værvarslingstjenester

Norge inngår to nye avtaler som skal gi bedre tilgang på fornybar strøm til flyktninger i flyktningleirer i Afrika sør for Sahara, og til å øke kapasiteten til å varsle ekstremvær. 

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp), Norad-direktør Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland og NORCAP-direktør Benedicte Giæver markerte avtalene på totalt 375 millioner kroner som skal gå over fire og fem år. Avtalen inngås med NORCAP som er en del av Flyktninghjelpen. Dette er en del av Norges klimainnsats i det globale sør.

- Dette er en viktig innsats for Norge. Bedre værvarsling gir større sikkerhet til lokalbefolkningen ved ekstremvær og bedre matsikkerhet, sier Tvinnereim og fortsetter: - De aller fleste flyktningleirer mangler strømtilgang. Vi tar nå et viktig grep for å få fart på arbeidet med å gi enda flere tilgang på fornybar energi.  

Bistandsminister Anne Beathe Tvinnerheim (Sp) Foto: Norad

Værvarsling for bedre matsikkerhet

Klimaendringene rammer særlig hardt i de fattigste landene og lange perioder med mer tørke og mer ekstrem-nedbør gir alvorlige konsekvenser.

- Vi vet at gode værvarslingstjenester er med på å berge liv ved ekstremvær. Det gir befolkningen mulighet til å kunne søke ly.  I tillegg er værvarslingstjenester avgjørende for matsikkerheten. Med bedre værvarsling kan bønder og fiskere bedre tilpasse seg klimaendringene, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

Den nye avtalen er på vel 175 millioner kroner over 5 år og skal blant annet bidra til:

  • Bevisst bruk av klimatjenester blant bønder og fiskere og bedrede vær- og klimameldinger gjennom økt kapasitet til nasjonale og regionale sentra.
  • Å forbedrede sesongmessige klimameldinger og klimatjenester.
  • At nasjonale meteorologiske institutt får bedre kapasitet til å håndtere klimadata og til å gi sluttbrukerne bedre klimameldinger.

Fornybar energi til flyktninger

94 prosent av de som bor i flyktningleirer har ingen tilgang på elektrisitet og 81 prosent mangler tilgang til rene kokeovner. Matlaging skjer ved tradisjonell vedfyring som fører til avskoging og helseskader.

- I dag er de fleste flyktningeleirene avhengige av energiproduksjon fra dieselaggregater. Dette er kostbart, ofte ustabilt, og i tillegg støyende. Det haster med å øke energitilgangen og gå over til moderne, mer bærekraftige løsninger, sier leder for energiseksjonen i Norad, Mina Weydahl.

F.v.: Mina Weydahl (Norad),  Sidharta Sindha (UNHCR), Jan Egeland (NRC), Bård Vegar Solhjell (Norad), Rebeca Solis (NORCAP/WFP) Foto: Norad

For å få fart på dette arbeidet må FN og andre humanitære aktører samarbeide med privat sektor.

Den nye avtalen er på 200 millioner kroner over 4 år og skal bidra til:

  • Økt energitilgang til flyktninger og internt fordrevne til Afrika syd for Sahara, med spesielt fokus på Sahel, Afrikas horn, men også Ukraina.
  • Samarbeid mellom mange ulike aktører, inkludert privat sektor og lokale styringsmakter.
  • At FNs humanitære innsatser blir mer klimavennlige

NORCAP samarbeider med lokale, nasjonale og internasjonale partnere om humanitært arbeid, utviklingsarbeid og fredsbygging. NORCAP jobber for å styrke bistandsarbeidet og finne bedre løsninger for å beskytte og styrke mulighetene til mennesker som er rammet av kriser og klimaendringer.

– Med nærmere 660 millioner mennesker som lever i akutt fattigdom har behovet for bærekraftig energi og pålitelige værvarslingstjenester aldri vært større, sier Benedicte Giæver, leder for NORCAP.

– Ren, pålitelig og rimelig energi er helt vesentlig for at folk skal skape et levebrød og komme seg ut av fattigdom, mens tilgang til klima- og værdata gir lokalsamfunn og myndigheter informasjonen de trenger for å tilpasse seg klimaendringer og ta grep før en katastrofe inntreffer, sier Giæver.

 

Publisert 18.04.2023
Sist oppdatert 18.04.2023