Norge med egen stortingsmelding om global helse
Stortingsmeldingen legger klare prioriteringer for en samlet norsk global helsepolitikk fram til 2020. Politikken har tre satsingsområder:
- å mobilisere for kvinner og barns rettigheter og helse
- å redusere sykdomsbyrden med vekt på forebygging
- å fremme menneskelig sikkerhet gjennom helse
Stortingsmeldingen viderefører arbeidet med å nå helsetusenårsmålene, og å bygge opp helsesystemer. Videre setter meldingen økt fokus på arbeidet mot ikke-smittsomme sykdommer og helseproblemer, som er et økende problem også i lav- og mellominntektsland.
Stortingsmeldingen trekker opp et løp til 2020, selv om målsetningene i tusenårsmålene er satt til å innfris til 2015.
- Flere av helsetusenårsmålene vil ikke være nådd innen 2015, og det er behov for å opprettholde et videre fokus. Samtidig går stortingsmeldingen lenger enn tusenårsmålene gjennom gradvis styrking av felt som ikke-smittsomme sykdommer, forklarer Ingvar Theo Olsen i Norad.
Global helse
Global helse er et relativt nytt begrep hvor det ennå ikke foreligger en omforent definisjon. Global helse vektlegger betydningen av forbedret helse for hele verdens befolkning, redusert helseulikhet og løsninger på helseproblemer på tvers av landegrenser, så vel som på tvers av sektorer. Innsatsen inkluderer forebygging av sykdom, robuste helsesystemer, allmenn tilgang til gode helsetjenester og helsesikkerhet for alle. Kilde: Stortingsmelding 11 - Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken.
Helse som globalt fellesgode
Den nye stortingsmeldingen slår fast at helse er et globalt fellesgode. I denne sammenhengen er globalt fellesgode brukt for å vise at helse er et gode som har betydning for alle land, og som må sikres gjennom en global dugnad, forteller Olsen.
At det er en sammenheng mellom helse og internasjonale forhold, blir stadig klart for flere.
- Helseproblemer er ofte forårsaket av forhold utenfor et lands grenser, som miljøproblemer, at smittsomme sykdommer ”reiser” over landegrensene, enten ved at mennesker reiser og smitter over landegrenser eller smitte overføres gjennom f.eks. dyr, fugler eller innsekter. Helsearbeidere migrerer ikke bare innen land, men også mellom land, og medisiner og utstyr utvikles og distribueres på tvers av land. Dette medfører at det er behov for internasjonalt samarbeid og ofte globale tilnærminger og løsninger, sier Olsen.
Les mer om de tre hovedprioriteringene i meldingen
Å mobilisere for kvinners og barns rettigheter og helse
Å mobilisere for kvinners og barns rettigheter og helse er regjeringens fremste prioritering. FNs tusenårsmål – spesifikt nr 3, 4, 5 og 6 – inneholder ambisiøse målsettinger for dette.
Prioriteringen gjenspeiler med andre ord helse som én av forutsetningene for utvikling og fattigdomsreduksjon. Den globale strategien Every Woman Every Child som ble lansert av FNs generalsekretær i 2010 forankrer innsatsen. Prioriteringen legger primært føringer for utviklingspolitikken, men den har også betydning for det normative arbeidet i WHO og for helsekomponenten i EØS-finansieringsordningene.
Flere folkerettslige instrumenter etablerer sterke forpliktelser for kvinners og barns rett til helse. Arbeidet for kvinners og barns rettigheter og helse er sentralt i det politiske mobiliseringsarbeidet, både internasjonalt og i dialogen med nasjonale myndigheter.
Reduksjon av sykdomsbyrden
Reduksjon av sykdomsbyrden med vekt på forebygging retter seg inn mot sykdommer som står for en stor andel av tapte leveår i de fattigste landene og mot styrking av helsesystemer med lik tilgang til helsetjenester for alle.
Vaksinasjon – med GAVI og rutinevaksinasjon som flaggskipet – er og vil fortsatt være en nøkkelstrategi. Det er også oppnådd store fremskritt innen behandling og forebygging av de største livstruende smittsomme sykdommene – hiv og aids, malaria og tuberkulose. Norge vil fortsatt være i front på dette området.
Svakt utbygde og sårbare helsesystemer, samt den globale helsepersonellkrisen, utgjør de største utfordringene for å redusere sykdomsbyrde, særlig i lavinntektsland. Regjeringen vil bidra til helsesystemer hvor nasjonale myndigheter tar et klart helhetsansvar for befolkningens helsetilbud og hvor tjenester innrettes slik at sårbare og utsatte grupper dekkes. En helhetlig tilnærming til helsepersonell inngår i dette arbeidet. Myndigheters helhetsansvar er et særskilt viktig tema i dialogen med myndigheter i lavinntektsland som tar steget over i gruppen av mellominntektsland.
Ikke-smittsomme sykdommer, herunder livsstilssykdommer, står for en økende andel av den globale sykdomsbyrden. Utfordringene er her til dels av en annen art enn for smittsomme sykdommer da det ligger betydelige økonomiske interesser bak markedsføring av helseskadelige produkter som tobakk, alkohol og usunn mat. Innsatsen for å forebygge og redusere ikke-smittsomme sykdommer krever derfor ikke bare en helhetlig folkehelsepolitikk nasjonalt, men også regionale avtaler som viktige bidrag til globale løsninger. WHO har en viktig rolle i dette arbeidet.
Fremme av menneskelig sikkerhet gjennom helse
Fremme av menneskelig sikkerhet gjennom helse konkretiserer hvordan helsemålsettinger bedre integreres i utenriks- og utviklingspolitikken generelt. Klimaendringer, pandemier, manglende tilgang på legemidler og seksualisert vold er alle trusler mot god helse. Klimaendringenes følger for helse er potensielt store. Innsatsen for å bidra til forebygging av helsemessige konsekvenser av klimaendringer, med vekt på matsikkerhet, vannforsyning og sanitære forhold, vil bli styrket.
Smittevern og pandemier er et annet viktig område der trygghet og sikkerhet ivaretas ved at helse er tema på den utenrikspolitiske dagsorden. Norge vil styrke og støtte WHOs arbeid med pandemiberedskap. Videre vil regjeringen videreføre innsatsen for styrket tilgang på legemidler for fattige land ved å sikre at dette aspektet ivaretas i blant annet vår handelspolitikk og ved å bidra til innovative ordninger for utviklingslands tilgang til effektive legemidler innenfor rammene av patentsystemet.
Seksualisert vold i konflikt er en sammensatt utfordring som må møtes både med forebyggende og behandlende helsetiltak og med folkerettslige virkemidler og politisk mobilisering internasjonalt.
Norske prioriteringer
Norge har lenge hatt en fremtredende rolle i arbeidet med global helse. Stortingsmeldingen reflekterer regjeringens høye prioritering av globale helsespørsmål, en styrket politisk oppmerksomhet internasjonalt på helsespørsmål de siste årene og det faktum at global helse er et stort arbeidsfelt som berører flere sider av statsforvaltningen.
- Det viktigste med meldingen er at den viser sammenhengen mellom utenriks- og utviklingspolitikken på det globale helseområdet. Det gjør den ved å beskrive prioriteringer og begrunne disse godt, og ved å vise hvordan vi arbeider med disse spørsmålene gjennom samhandling på statsledernivå, helsediplomati, gjennom FN og WHO, forskning, ulike bistandsformer og ikke minst innovasjon, sier Olsen.
Ifølge stortingsmeldingen skal norsk global helsepolitikk være kunnskapsbasert. Videre skal Norge i det globale helsesamarbeidet være en pådriver for kontinuerlig vurdering av effektive måter å organisere samarbeidet på og for utvikling av nye virkemidler – også der hvor det krever risikovillighet å gå nye veier.
Bred politisk og økonomisk mobilisering for global helse er en målsetting. Drivkraften er resultater. Norge skal være en forutsigbar og troverdig partner som gjennom ledelse og dialog tar ansvar.
Norad har hatt en viktig rolle i arbeidet med stortingsmeldingen, med ansvar for deler av det faglige innholdet, så vel som selve teksten.