Ekspertkommentaren: Politisk økonomisk analyse - et nyttig verktøy i bistanden
Politisk økonomisk analyse: Hva er det og hva kan det brukes til?
Politisk økonomisk analyse gjør det lettere å forstå kompliserte sammenhenger i samfunnet. Sånn sett er det et nyttig verktøy i bistanden.
Briter og svensker viser vei
Forskjellige akademiske miljøer kan ha en noe ulik forståelse av politisk økonomisk analyse. De best kjente politisk-økonomisk analysene i bistandssammenheng er DFIDs ”Drivers of Change”-analyser og Sidas makt-analyser. Det vil si store, omfattende landanalyser som illustrerer og forklarer hvordan enkelte grupper eller lag av befolkningen har politisk kontroll og kontrollerer bruk av landets ressurser.
Hvem kan drive utviklingen framover?
DFID og Sidas politisk-økonomiske analyser vurderer hvilke personer eller organisasjoner som kan ha muligheter for å drive en utvikling i et land framover. Analysen tar for seg ulike lag av befolkningen, statlige organisasjoner, frivillige organisasjoner eller sivilt samfunnsorganisasjoner, privat næringsliv, uformelle ledere av forskjellig slag, rollemodeller i media osv. De belyser hvilke av disse som ønsker, og som har muligheter til, å påvirke utviklingen og hvilke det er aktuelt å hjelpe for eksterne givere. Et eksempel er Norad-studien av Zambia.
Mange i utviklingsbransjen, ikke bare i Storbritannia og Sverige, men også i Norge har hatt nytte av DFID og Sidas studier. Den norske ambassaden i Bangladesh, for eksempel, brukte DFIDs studie der som utgangspunkt og bygget på denne for å belyse en spesiell problemstilling som var viktig for ambassaden.
Uønsket av makthaverne
Noen slike studier har av regjeringen i landet blitt oppfattet som lite populære fordi de så klart beskriver hvem som har politisk, økonomisk og sosial makt i landet og hvordan denne makten brukes, ofte til å fremme særinteresser på bekostning av det store lag av befolkningen.
Ikke bare landstudier
Men politisk-økonomisk analyse er ikke bare omfattende land-studier som krever store ressurser og tar lang tid å gjennomføre. Sida ser for eksempel på utarbeiding av sine maktstudier som en prosess der forskjellige grupper i befolkningen får anledning til å delta i diskusjoner og utredninger, altså en form for demokratisk prosess. Jeg vil påstå at politisk-økonomisk analyse er langt fra bare slike land-studier.
Analytisk tilnærming
Politisk-økonomisk analyse bør heller sees som en analytisk tilnærming. Det er en analytisk tilnærming som kan brukes på mange forskjellige typer studier, fra en enkel prosjekt-gjennomgang til store sektorgjennomganger.
Eksempler på dette kan være
- evaluering av utviklingseffekter av et elektrifiseringsprogram
- analysen av i hvilken grad tradisjonelle høvdinger i Afrika kan ventes å bidra til en god utvikling for befolkningen i høvdingedømmet som Norad foretok i Zambia i 2007. Gå til rapporten
- en vurdering av alle ambassadestøttede prosjekter rettet mot å bedre styresettet i land. Norads analyse av Kenya i 2009 er et godt eksempel. Gå til rapporten
- en vurdering av en programsøknad som har som mål å fremme demokratiet gjennom opplysningskampanjer før parlamentsvalg
Mange ganger omtales ikke slike studier som politisk-økonomisk analyse; de kalles for eksempel styresettundersøkelse i land x, gjennomgang av vann-sektoren i land y og så videre. Det blir da vanskelig å identifisere dem som politisk-økonomisk analyse selv om de har en politisk-økonomisk analytisk tilnærming. På den annen side vil slike studier i mindre grad bli utsatt for regjeringens vrede fordi de unngår like stor publisitet som ”Drivers-of-Change”-studiene.
Mer realisme i planleggingen
Fordelene med å bruke en politisk-økonomisk tilnærming er mer realisme i vurderinger og planlegging. Vi ser klarere hvor det nytter å sette inn en innsats - der det finnes personer eller organisasjoner som vil kunne bruke vår finansielle støtte eller gode råd til å drive utviklingen framover. Eller det blir lettere å forstå hvor vi like gjerne kan la være å engasjere oss fordi noen personer eller grupperinger med stor makt blokkerer, og hvor sannsynligheten for å lykkes er minimal.