Ekspertkommentaren: Elektrisitet til folket
Kirkens Nødhjelp står bak prosjektet i tett samarbeid med afghanske og indiske samarbeidspartnere. Det oppsiktsvekkende med prosjektet er at det retter seg spesielt mot opplæring av kvinner, slik at de kan installere og vedlikeholde solcellepanelene. Kvinner som til nå har levd i skyggen av sine menn og som stort sett har arbeidet innenfor husets fire vegger, har tatt på seg helt nye roller.
Måten dette gjøres på er å spesielt tilrettelegge for opplæring av kvinner. Kvinnene sendes ut av landsbyene på kurs i India, ledsaget av en mannlig slektning eller ektemann, der de lærer å installere og vedlikeholde panelene. Kvinnene som nå har fått opplæring, er nå å se i full aktivitet i sine egne afghanske landsbyer. De behersker en helt ny kunnskap og fyller betydningsfulle funksjoner for lokalsamfunnet som helhet, i kraft av sin tekniske kompetanse. Dette gir dem en ny status og er et lite steg i den lange prosessen for å gi kvinner et bedre liv og mulighet til å delta fullt ut i samfunnet i Afghanistan.
Det er sjelden at tilgangen til elektrisitet har så spesielle sosiale konsekvenser som denne Afghanistan-historien, selv om en studie gjort av elektrifiseringen av øya Pemba i Tanzania har gitt overskrifter i norsk presse som «Bistand gir mindre sex». Forklaringen er at elektrifiseringen som Norge har vært med å betale, gir færre antall barn som et resultat av blant annet mer tv-titting.
Bakteppet for begge historiene er at 1,3 milliarder mennesker lever uten elektrisitet, mange av dem på landsbygda. I Afrika er 85 prosent av landsbybefolkningen uten elektrisitet, og dette antallet går svært sakte nedover. Situasjonen i andre deler av verden har bedret seg dramatisk på dette området. For eksempel har Kina og store deler av Øst-Asia nå nesten full elektrisitetsdekning, selv om situasjonen i Sør-Asia fremdeles er meget dårlig.
Det blir gjort et stort arbeid globalt for å få fram elektrisitet til dem som ikke har det. Norad sluttfører før sommeren et eget prosjekt for å vurdere nærmere hvordan landsbyelektrifiseringen for verdens aller fattigste kan akselereres og om Norge har noen spesiell rolle å spille i denne sektoren.
Lokale myndigheter har en helt fundamental rolle i å legge forholdene til rette for slike prosjekter. Det er mange brikker som skal falle på plass, alt fra tillatelser til finansiering. Og ikke minst må prisingen være riktig. Ingen land vi snakker om har råd til å subsidiere elektrifisering i det uendelige, men legges prisnivået for høyt kan kablene være strukket til en landsby mens store deler av befolkningen selv fortsetter å bruke energi som før. Det gjelder å finne ut hvor mye folk bruker i dag på energi (spesielt parafin- eller dieselaggregater), og så legge seg rundt dette prisnivået.
Norsk næringsliv arbeider også med disse utfordringene. Norges spesialkompetanse med småkraftverk burde ligge svært godt til rette for å hjelpe til og løse problemene. Det norske firmaet Scatec har blant annet tatt initiativ til et solcelleprosjekt i India som i første omgang dekker to landsbyer, men som det er planer om å utvide til 30 landsbyer.