Ungdomsskole og videregående utdanning

Elever som er ferdig med barneskolen, ønsker gjerne mer utdanning.

Likevel er det mange barn og unge som ikke får den skolegangen de ønsker. Ifølge Global Education Monitoring Report 2017/2018, er det 62 millioner barn i ungdomsskolealder (cirka 12-14 år) og 141 millioner i alderen for videregående skole (cirka 15-17 år), som har ikke har tilgang til utdanning.

FNs bærekraftsmål for perioden 2015 til 2030 inkluderer niårig skolegang. Dette var nytt for mange utviklingsland, ettersom de foregående tusenårsmålene (2000 – 2015) kun omfattet barneskole.

Regionale forskjeller

Totalt sett øker antallet elever som går på ungdomsskole og videregående skole verden over, men det er store forskjeller både mellom ulike verdensdeler, mellom land og innad i land.

Det er også stort frafall mellom de ulike skolenivåene, slik at mange som fullfører barneskolen aldri begynner på ungdomsskolen, og mange som fullfører ungdomsskolen aldri begynner på videregående skole. Det er også mange som faller fra underveis.

Kostbar skolegang

Utbygging av videregående skole er en stor utfordring for utviklingsland både administrativt og finansielt. Kostnaden per elev er langt større i ungdomsskolen og videregående skole enn i barneskolen.

I mange land må videregående opplæring i stor grad finansieres av familiene, som må betale både skolepenger og andre kostnader forbudet med skolegangen. Dermed er familiens inntektsnivå viktig for hvem som får denne muligheten.

Videregående opplæring kan bety store kostnader for mange familier, hvilket betyr at mange barn og unge aldri får muligheten til å få utdanning utover barneskolen.

Store barrierer

Det finnes flere faktorer som hindrer at alle får tilgang på videregående opplæring og får et reelt læringsutbytte.

Kjønnsforskjeller er én av disse. Det internasjonale samfunnet har lenge hatt som målsetting å fjerne kjønnsforskjeller i grunnskole og videregående skole. Selv om stadig flere jenter går på skole, er det fortsatt langt igjen før målet er nådd. I de fleste utviklingsland er det færre jenter enn gutter som både begynner på, og fullfører, opplæring i ungdomsskolen og videregående skole. Dårlige sanitære forhold og risiko for å bli utsatt for vold og seksuell trakassering er viktige årsaker til at jenter slutter på skolen i denne aldersgruppen.

Språk kan også være en barriere for videregående utdanning. Hvis eleven ikke behersker undervisningsspråket godt, er sjansene for å fullføre ungdomsskolen og siden videregående skole langt mindre.

Konsekvenser

At mange aldri kommer seg videre fra barneskolen har flere konsekvenser, som for eksempel:

• Det blir vanskelig å finne kvalifiserte kandidater til lærerutdanning. Verden vil trenge 27,3 millioner nye grunnskolelærere innen 2030 (tall fra 2014, UIS). Ifølge UNESCO er dette antallet som trengs for å dekke behovet etter lærere som slutter, samt nye stillinger som trengs for at alle barn skal få gå på skole.
  
  
• Det kan påvirke folkehelsen, da utdanningsnivå utover grunnskole slår positivt ut på blant annet på barnehelse og kunnskap om hiv/aids.
  
  
• Ungdom blir stående uten ferdigheter for å skaffe seg inntektsgivende arbeid og klare seg i voksenlivet.

Videregående utdanning, og hva så?

At flere fullfører ungdomsskolen og videregående skole, og går videre til høyere utdanning, er ønskelig fordi utviklingen i økonomien krever høyere kunnskaper hos arbeidstakerne.

I land med lav produksjon og stor arbeidsløshet, kan dessverre nytteverdien ved å ta videregående eller høyere utdanning være liten for den enkelte. Resultatet blir mange høyt utdannede unge uten jobb.

I mange utviklingsland er formålet med videregående utdanning tradisjonelt å forberede for høyere studier/universitet. Videregående utdanning er derfor svært akademisk rettet.

For å motvirke arbeidsløshet blant unge og for at videregående utdanning skal bli mer nyttig for den enkelte og samfunnet, ønsker myndighetene i mange utviklingsland å satse mer på yrkesrettet utdanning.

Det arbeides derfor med å utvikle et bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv, og å integrere yrkesrettede utdanningstilbud i utdanningssystemet.

Aktører

Verdensbanken og UNESCO er sentrale aktører både når det gjelder grunnutdanning og videregående utdanning.

I afrikansk sammenheng har den regionale utdanningsorganisasjonen ADEA (Association for the Development of Education in Africa) fokusert sterkere på videregående utdanning i de senere årene.

Hva gjør Norge?

Norsk støtte til videregående opplæring fokuserer på yrkesopplæring og entreprenørskap. Målet er at ungdom skal tilegne seg holdninger, kunnskaper og ferdigheter som er relevant for å få seg jobb i det lokale arbeidsmarkedet – eller skape sin egen arbeidsplass.

Norge har i flere år samarbeidet med myndighetene i Nepal og gitt støtte til utdanningssektoren i landet. Dette omfatter alle skoletrinn inkludert ungdomsskole og videregående skole.

Enkelte norske frivillige organisasjoner har prosjekter rettet mot videregående utdanning og norske videregående skoler har etablert samarbeid med ”søsterskoler” i utviklingsland.