Tidlig barndom
Begrepet tidlig barndom dekker perioden fra før barnet er født fram til det fyller åtte år. I FNs bærekraftsmål nummer 4, som handler om utdanning, er ett av målene å:
Innen 2030 sikre alle jenter og gutter tilgang til god og tidlig omsorg og førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen.
Liten framgang
Likevel har det vært lite framgang siden år 2000 i innsatsen for å bedre små barns helse og hindre underernæring. Dette undergraver muligheten for å nå målsettingen om utdanning for alle. Utfordringene er særlige store i Sør-Asia og i Afrika sør for Sahara. Verdens helseorganisasjon rapporterer at 156 millioner barn verden over lider av veksthemming på grunn av underernæring.
De avgjørende årene
Det finnes flere viktige grunner for å fokusere på utvikling i tidlig barndom.
Hjernens utvikling de første fem leveårene er basert på miljø og erfaringer. Mange millioner barn verden over når ikke sitt utviklingspotensial på grunn av manglende kunnskap om barns behov i sine første leveår.
Dårlig kognitiv stimulering og svake læringsmuligheter er noen av de best dokumenterte risikofaktorene for barn i utviklingsland.
Dette har alvorlige implikasjoner, fordi den tidlige utviklingen har viktige og livsvarige effekter på helse, intelligens, utdanning og produktivitet.
Stor effekt
Gode omsorgs- og utdanningsprogrammer i tidlig barndom kan ha stor effekt. Kostnadene er lavere og nytteeffektene høyere for tidlig barndomsprogrammer, enn for andre investeringer. Disse programmene kan derfor karakteriseres som lønnsomme.
Nobelvinner James Heckman har oppsummert at tidlig barndomsutvikling er mer produktiv med tanke på å forbedre menneskelig utvikling, enn det formelle skolesystemer er. Ifølge Heckman er det å satse på gode omsorgs- og utdanningsprogrammer i tidlig barndom også samfunnsøkonomisk lønnsomt.
De minste og mest sårbare
For å være mest mulig effektive, bør omsorgs- og utdanningsprogrammene starte tidlig, være av høy kvalitet og ha en viss varighet og intensitet. De bør rette seg mot de yngste og mest sårbare.
Det er viktig at programmene gir direkte læringserfaringer til barn og familie. De bør omfatte støtte til familien og fokusere på flere områder, som helse, ernæring og utdanning.
Aktører
UNICEF er en betydelig aktør innenfor feltet tidlig barndom. De har tidlig barndomsprogrammer i flere land. UNICEF har også en viktig talsmannsrolle overfor sentrale og lokale myndigheter samt andre bistandsaktører, og bidrar til kunnskapsutvikling på feltet.
Verdensbanken er en sentral aktør både når det gjelder finansiell og faglig støtte til utdanning generelt, og har identifisert tidlig barndom som et svært viktig område. Verdensbanken driver et omfattende analysearbeid, og er en viktig faglig samarbeidspartner for Norge. I 2011 ga Verdensbanken ut ”Investing in Young Children. An Early Childhood Development Guide for Policy Dialogue and Project Preparation”.
I 2015 inngikk Verdensbanken og Unicef et samarbeid om tidlig barndom med Novak Djokovic Foundation.
UNESCO er særlig viktig som normgivende aktør, og fremmer en helhetlig tilnærming til barns utvikling som tar hensyn til helse, ernæring, sikkerhet og læring. Tidlig barndomsprogrammer er en viktig del av flere av UNESCOs programmer som fremmer inkluderende utdanning.
Også flere frivillige organisasjoner har tidlig barndom blant sine programområder, slik som Aga Khan Foundation, Bernard van Leer Foundation, CARE, Child Fund, Redd Barna og Plan International og flere. En stor del av arbeidet internasjonalt føres gjennom Den konsultative gruppen på tidlig barndom.
Hva gjør Norge?
Norge støtter tidlig barndomsprogrammer på ulike måter gjennom både UNICEF, Verdensbanken og frivillige organisasjoner. Den norske støtten til UNICEF inkluderer organisasjonens betydelige arbeid innenfor dette feltet.
Også flere frivillige organisasjoner har tidlig barndom blant sine programområder, slik som Redd Barna og Plan International.