Likestilling i utviklingssamarbeidet
Norge skal spille flere roller i likestillingsarbeidet; beskytte og videreutvikle det normative rammeverket og politikk for kvinners rettigheter; ha en pådriverrolle og bidra med finansiering slik at forpliktelser gjennomføres i konkrete innsatser som bedrer kvinners levekår og status i samfunnet.
Helt siden 1990-tallet har Utenriksdepartementet brukt handlingsplaner som arbeidsmetode for integrering av likestilling. I 2013 kom handlingsplanen: Like rettigheter - like muligheter, Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks og utviklingspolitikken (2013-2015).
Planen følger opp politiske føringer og legger spesielt vekt på mer effektiv integrering av likestillingsdimensjonen i ulike sektorer. Den forplikter Norge til å ligge i front når det gjelder å fremme kvinners rettigheter i nye utviklingsmål og i markeringen av 20-års jubileene for befolkningskonferansen i Kairo i 1995 og kvinnekonferansen i Beijing i 1995.
- Se hele handlingsplanen Like rettigheter - like muligheter, Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks og utviklingspolitikken (2013-2015)
Norge skal bruke ulike arbeidsformer for å nå målene; påvirke politisk og finansiere tiltak i samarbeidsland og multilaterale fora som Verdensbanken og FN. UN Women har en spesiell sentral stilling i FN-systemet. Organisasjonen har en pådriverrolle for likestilling i hele FN-systemet. Sivilt samfunn og kvinneorganisasjoner har også en viktig rolle i likestillingsarbeidet.
Handlingsplanen baseres på følgende prinsipper:
- innfri felles menneskerettighets-forpliktelser om likestilling gjennom å styrke nasjonal kapasitet og regionale og globale fora
- bidra der vi kan gjøre en forskjell ved å støtte endringsagenter
- formidle norske erfaringer og etablere et langsiktig samarbeid mellom likestillingsmiljøer når det er etterspurt og har merverdi
- fremme sivilt samfunn og kvinneorganisasjonenes rolle som premissleverandører for lokal, nasjonal og global politikk
- etablere nye allianser for å nå våre mål herunder religiøse progressive aktører
- fokusere på ungdom for å bidra til å hindre at kvinnediskriminering går i arv
- bekjempe flerdimensjonal diskriminering, basert på kjønn og etnisitet, klasse, alder, seksuell legning, nedsatt funksjonsevne, kaste eller urfolksstatus
- styrke samarbeidet med norsk diaspora – migrantmiljøene- som en ressurs inn i det internasjonale likestillingsarbeidet
- involvere gutter og menn i arbeidet for likestilling
Tre viktige områder
Handlingsplanen inneholder nye tiltak og tydeliggjør eksisterende tiltak på tre områder:
- hvilke arbeidsformer vi bruker,
- hvilke ressurser og hvilken kompetanse vi mobiliserer, og,
- hvordan vi følger opp våre målsettinger.
UD og Norads rolle
Utenriksdepartementet er ansvarlig for gjennomføringen av handlingsplan og vil gi en årlig rapportering på om målene nås. Kvinne- og likestillingsbevilgingen vil fortsatt være viktig for å oppnå likestillingsmålene, ikke minst gjennom å påvirke bruken av de store pengene i bistanden.
Norad vil bidra faglig i gjennomføringen av planen og følge opp kravet fra Utenriksdepartementet om at likestillingsdimensjonen skal vurderes i alle fagråd fra Norad til departementet eller stasjonene.
Handlingsplanens innsatsområder
- Gå i front for å styrke jenter og kvinners rettigheter i normative globale prosesser.
- Inkludere likestillingsperspektivet i store politiske satsninger, herunder klima og energipolitikken.
- Styrke kvinners politiske deltakelse og rettigheter.
- Styrke kvinners økonomiske deltakelse og rettigheter.
- Bekjempe vold mot jenter og kvinner.
- Styrke jenters og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter
- Sikre kvinners deltakelse i sikkerhetssektoren, fredsbygging og bekjempe seksualisert vold i konflikt og post-konfliktsituasjoner.
Kvinnebevilgningen
I 2015 vil kvinnebevilgningen utgjøre 313,500 millioner kroner. Det utgjør ca. én prosent av det totale bistandsbudsjettet.
Kvinnebevilgningen skal brukes for å styrke integreringen av kjønnsperspektivet i for eksempel klima- og energiinnsatsene. I tillegg skal den støtte egne målrettede tiltak for kvinner, og likestillingsformål som ikke faller naturlig inn under andre bevilgninger.
«Næringsutvikling» og «Miljø og bærekraftig utvikling» er to store utgiftskapitler i bistandsbudsjettet. Disse kapitlene har en svært lav andel programmer eller prosjekter som har markert at hensynet til kvinner og likestilling er i varetatt.
I 2011 var bare to prosent av bistanden over disse to store utgiftskapitlene merket med policymarkør på kvinner og likestilling. For å følge opp dette, er egne innsatser innen energi og klima satt i gang, finansiert over kvinnebevilgningen. Målet er å få kjønnsdimensjonen inn i de store satsningene.
UN Women
FNs kvinne- og likestillingsorganisasjon UN Women er en viktig kanal for norsk bistand rettet mot kvinners rettigheter og likestilling.
UN Women ble opprettet av FNs generalforsamling i 2010 og har vært operativ siden januar 2011. Norge var en pådriver for opprettelsen av en ny og mer slagkraftig organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling, og har vært en av dens største bidragsytere siden. Norge sitter også i styret til UN Women.
UN Women har et helt spesielt mandat i og med at det har både en normativ og en operasjonell rolle.
Den normative rollen betyr at organisasjonen skal være en pådriver for at likestillingsagendaen gjennomføres i tråd med de prinsipper og standarder som FNs medlemsland har kommet til enighet om. Dette er nedfelt den globale Beijing-plattformen for likestilling fra 1995, i FNs kvinnekonvensjon, i årlige resolusjoner og sluttdokument fra ulike FN-forhandlinger.
Gjennomføringen gjøres av det multilaterale systemet, det vil si FNs egne organisasjoner og av landene selv. UN Women er sekretariat for den årlige kvinnekommisjonen i FN hvor alle land rapporterer om hvordan de gjennomfører sine forpliktelser og hvor det utvikles ny likestillingspolitikk.
UN Women har i tillegg et svært viktig mandat for å bidra til at FN-systemet som helhet blir bedre til å integrere likestilling i alle FN organisasjonene og alle aktiviteter. Et virkemiddel for å oppnå dette, er en ny handlingsplan som omfatter hele systemet, og som UN Women har ansvar for å rapportere på årlig.
Det at UN Women også har en operasjonell rolle betyr at de er til stede med egne landkontor og implementerer egne program og prosjekt på landnivå, som støtter opp om nasjonale prioriteringer og målsettinger for likestilling.
Norges støtte
Norge støtter flere slike program rundt om i verden, i tillegg til den kjernestøtten som gis hovedkvarteret. I Afghanistan, for eksempel, støtter den norske ambassaden landprogrammet til UN Women. Dette programmet skal blant annet bekjempe vold mot kvinner og øke kvinners deltakelse i politiske prosesser.
I Bangladesh bidrar norske bistandsmidler til et program drevet av UN Women rettet mot kvinner og følgene av klimaendringer.
Ambassaden i Kenya har valgt å gi støtte til et stort fellesprogram for likestilling, der flere FN-organisasjoner bidrar på sine områder, koordinert av UN Women.
Norads rolle
Norad bistår norske ambassader med faglig rådgivning som vurderinger av prosjekt og programsøknader og oppfølging av samarbeidsavtaler.
Samtidig bistår Norad UD med faglig rådgivning inn i styrearbeidet på hovedkvarternivå. Da er det en styrke at vi har kjennskap til hvordan UN Women fungerer på landnivå gjennom vår rådgivning til ambassadene.