Menneskeskapte og naturskapte humanitære katastrofer
Skillet mellom menneskeskapte og "naturskapte" humanitære katastrofer er én hindring for bedre samordning i mange utviklingsland.
Konflikter og naturkatastrofer håndteres til dels av ulike aktører og miljøer, risikofaktorene er ulike og tilnærmingen ofte forskjellig. Forebygging av og respons på konflikter vil som regel være mer komplisert enn for eksempel klima- og miljørelaterte naturkatastrofer, blant annet fordi myndighetene er part i konflikten og adgangen for hjelpearbeidere ofte vil være begrenset.
Sårbarhet
Sårbarhet forteller oss noe om menneskers og samfunns utsatthet for blant annet konflikt og klimaendringer og om evnen de har til å planlegge for, tilpasse seg og motstå endringer i omgivelser og levekår. Menneskers sårbarhet avhenger blant annet av det fysiske bomiljøet, økosystemenes robusthet, kjønn, alder, sosial og etnisk tilhørighet og realisering av menneskerettigheter.
Konsekvensene av humanitære katastrofer er store uansett hvor de forekommer, men de har gjennomgående større negativ effekt i utviklingsland. Dette skyldes blant annet degradert miljø, lav kvalitet på bygninger og infrastruktur, bosettingsmønstre i særlig utsatte områder, svakt styresett og manglende samfunnsplanlegging.
Det som avgjør om en konflikt eller et naturfenomen får store humanitære konsekvenser, er befolkningens evne til å motstå og håndtere ytre sjokk. Et samfunns sårbarhet øker når evnen til strategisk planlegging og beredskap svekkes, for eksempel på grunn av generell fattigdom eller konflikt.
Kombinasjonen av befolkningsvekst, migrasjon, urbanisering og sårbare stater forsterker risikoen forbundet med manglende planlegging, regulering og tilsyn. Forringelse av naturlige økosystemer rammer en stor del av verdens urfolk, som er mest avhengige av lokale naturressurser for sitt daglige livsopphold.
IPCC spesialrapport
Norge ønsker større fokus på de humanitære konsekvensene av klimaendringene og foreslår at FNs klimapanel lager en spesialrapport om temaet.
I den forbindelse har Utenriksdepartementet fått GECHS (Global Environmental Change and Human Security) ved Universitetet i Oslo til å utarbeide en rapport og bibliografi. Dette skal danne underlag for et forslag fra International Strategy for Disaster Reduction (ISDR) i Genève og Norge om at IPCC utarbeider an IPCC Special Report on Managing the Risk of Extreme Events to Advance Climate Change Adaptation.