Barne- og tvangsekteskap

Mer enn 140 millioner jenter vil bli giftet bort mellom 2010 og 2020. 1 av 3 unge kvinner som lever i utviklingsland ble giftet bort før de var 18 år. 1 av 9 barnebruder var under 15 år. På grunn av befolkningsveksten kan vi vente at 152 millioner jenter vil bli giftet bort før de er 18 i det neste tiåret om vi ikke greier å snu trenden. 
Barnebrud
Bildet er hentet fra utstillingen To young to wed.
Foto: ©Stephanie Sinclair/VII/Tooyoungtowed.org
Barne- og tvangsekteskap er brudd på en rekke menneskerettigheter. Konsekvensene er alvorlige og store, både for jenter og gutter som utsettes for dette.

Det er vanligst at jenter utsettes for barne- og tvangsekteskap. Dette utgjør alvorlige trusler for jenters liv og helse. Ikke bare blir jenter frarøvet barndommen og ofte også muligheten til utdannelse, men det setter også jenters helse i fare og begrenser deres muligheter senere i livet.

Jenter som giftes bort blir oftere utsatt for vold, trusler og diskriminering og de har sjelden noen mulighet til å endre sin egen situasjon ved å forlate partneren eller å søke den sosiale og juridiske støtten de har behov for. Ettersom unge jenter i veldig begrenset grad har forutsetninger og frihet til å velge selv om de vil gifte seg, anser mange barneekteskap for å være en form for tvangsekteskap. 

Fakta om tvangs- og barneekteskap:

  • Globalt ble 1 av 3 (ca 70 millioner) unge kvinner som nå er mellom 20 og 24 år i utviklingsland (Kina ekskludert) giftet bort før de var 18 år.
  • Én av ni jenter i utviklingsland tvinges til ekteskap før de er 15 år. 
  • Jentene får reduserte muligheter til skolegang, og til å skaffe seg inntektsgivende arbeid.  
  • 95 prosent av fødslene blant tenåringsjenter skjer i utviklingsland. Å føde i svært ung alder øker risikoen for kompikasjoner og død både for moren og det nyfødte barnet. 
  • Ni av ti av disse fødslene er i ekteskap eller et fast forhold. 
  • I lav- og mellominntektsland er komplikasjoner etter svangerskap, fødsler og utrygge aborter den største dødsårsaken blant jenter i aldersgruppen 15 til 19 år. Risikoen for svangerskaps- og fødselskomplikasjoner er særlig stor for de som er under 15 år. 

Sammensatte årsaker 

Å gifte bort døtre mens de enda er barn skjer først og fremst i fattige land. Det forekommer oftere utenfor byene, og i befolkningsgrupper med lav utdanning. 

Årsakene til dette er mange og sammenvevde. I noen samfunn kan medgift eller «brudepris» fungere som et økonomisk insentiv for å gifte bort jenter (f. eks. lobola -tradisjonen i det sørlige Afrika).

I andre samfunn har fattigdom vært med på å opprettholde tradisjon med å overføre døtre til andres familie blant annet for å redusere forsørgerbyrden (f. eks. i Afghanistan og deler av India).

Generelt henger det tett sammen med liten grad av likestilling mellom kjønnene, og at jenter og kvinner blir diskriminert i forhold til gutter og menn. 

Fremgang

Det er også viktig å:

  • Bedre tilgangen til både barneskole og høyere utdanning for jenter og gutter. 
  • Mobilisere både gutter, menn, foreldre og lærere til å endre normer og diskriminerende tradisjoner overfor jenter og kvinner. Påpeke og arbeide mot de underliggende årsakene som fattigdom, vold, manglende likestilling og diskriminering av jenter og kvinner. 
  • Beskytte og håndheve retten til utdanning, helse og helsetjenester.
  • Utarbeidelse og håndheving av lover som spesifiserer en minstealder for ekteskap, obligatorisk registrering av fødsler og ekteskap og et samfunn som mobiliserer til støtte for slike lover.

En rekke afrikanske land har hatt en markert nedgang i barneekteskap enten i byene eller på landsbygda, eller begge deler. I en del asiatiske land har vi sett en betydelig reduksjon særlig av jenter som blir giftet bort før de blir 15 år gamle.


Vi har også sett positive trekk når det gjelder det normative rammeverket, og økt politisk oppmerksomhet, For eksempel setter det afrikanske menneskerettighetscharteret lavalder ved giftemål til 18 år. Mange land har også egne lover som forbyr ekteskap for barn og unge under 18 år. Utfordringen er at disse lovene i liten grad blir fulgt opp med styrking av politi og juridiske myndigheter, og at folk flest ikke kjenner til loven eller forstår behovet for et forbud.

Hva Norge gjør og hva vi må arbeide mer med:

Årsakene til barne- og tvangsekteskap er mange og sammenvevde. Det er derfor ikke bare èn løsning eller en enkelt måte å arbeide med dette på.

I arbeidet mot barne- og tvangsekteskap er det viktig at myndigheter, domstoler, sivilsamfunn, media og andre samarbeider. Disse kan identifisere og arbeide mot de underliggende sosiale, økonomiske og kulturelle årsakene som gjør at barn og jenter giftes bort tidlig og ved tvang. For eksempel må sosiale sikkerhetssystemer styrkes, og det må arbeides med lokalsamfunn for å endre kulturell praksis «nedenfra». De kan også arbeide direkte med temaet gjennom å få på plass gode lover som beskytter barn mot ekteskap, og der lovene finnes, må det arbeides for at disse håndheves. .

For Norge er kampen for kvinner og jenters rettigheter, inklusive seksuelle og reproduktive rettigheter svært viktig. Vi vil derfor fortsette arbeidet med å fremme de universelle menneskerettighetene, styrke seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) og intensivere og videreføre den globale helseinnsatsen og arbeidet med tusenårsmålene. 

I mange samfunn opplever også mange gravide jenter og unge mødre å bli stigmatisert og diskriminert, til tross for at de ikke har mulighet til å ta egne valg om sin reproduktive helse. Seksualisert vold og vold i nære relasjoner hindrer også jenter i å ta egne valg knyttet til seksualitet og reproduksjon. Relasjoner mellom kjønn og den verdien jenter har i det samfunnet de lever i, er derfor en del av arbeidet som støttes fra norsk side når det gjelder både tenåringsgraviditeter og barne- og tvangsekteskap.

Å få slutt på tidlige-, barne- og tvangsekteskap er nært knytte til FNs Generalsekretærs «Every Woman Every Child» -kampanje og til arbeidet med å nå FNs Tusenårsmål 3 (likestilling), 4 (barnehelse), 5 (mødre- og reproduktiv helse) og 6 (hiv og aids og andre smittsomme sykdommer). Skal vi nå en rekke av disse målene forutsetter det at vi grier å forebygge barneekteskap, tidlige graviditeter og kjønnsbasert vold.

Publisert 03.02.2014
Sist oppdatert 16.02.2015