Ytringsfrihet og medieutvikling
I Norges støtte til demokratiutvikling har uavhengige medier en sentral plass.
Fra journalistopplæring til styrking av en bærekraftig mediesektor
I Stortingsmelding 25 (2012-2013): Dele for å skape påpekes det videre at den internasjonale mediestøtten har endret seg betydelig på kort tid.
«For bare få år siden utgjorde ad-hoc journalistopplæring den vesentligste aktiviteten. I dag har denne andelen sunket til langt under halvparten, mens støtten til programskapning, utvikling av medielovgiving, sektorinstitusjoner, lokalradio, sosiale media, sikkerhet og ikke minst internett-frihet har vokst tilsvarende. En fri og uavhengig presse forutsetter solid og bærekraftig drift. Organisering, forretningsmessig drift, distribusjon og markedsføring er viktige bidrag» (s 36).
Stortingsmelding 25 (2012-2013): Dele for å skape
«Uavhengige radiokanaler, aviser og TV er sentrale for inkluderende politisk deltakelse. Sivilsamfunnet må ha kanaler for spredning av sine syn. Uavhengige media forutsetter en kritisk masse av journalister med et minimum av kunnskap og opplæring. Det forutsetter også kapasitet i form av organisering og ressurser innen uavhengige media. Norge skal bidra til utvikling av media gjennom støtte til internasjonale og lokale aktører som driver utdanning og opplæring av journalister, og til å styrke uavhengige media gjennom støtte til kapasitetsbygging».
Norad anser ytringsfrihet og medieutvikling gjennom støtte til frie og uavhengige medier som to sider av samme sak - en felles kamp mot fattigdom og for godt styresett og demokrati. Målet er en mediesektor som kan speile bredden av synspunkter i samfunnet og gjøre det mulig for journalister og mediearbeidere på alle teknologiske plattformer (analog, digital, mobil) å formidle informasjon om følsomme og vanskelige spørsmål med sikte på å fremme kritiske holdninger og bevissthet i befolkningen.
Viktige temaer for Norads arbeid med frie medier vil være:
Trygghet og sikkerhet til å utøve ytringsfrihet for alle kategorier av mediarbeidere
Det er ikke kanal, teknologi eller ansettelsesforhold som skal avgjøre hvilke rettigheter og plikter medieaktører har i utøvelse av ytringsfrihet eller når de opptrer som voktere av pressefriheten, men kommunikasjonens innhold, og hensynet til arbeidsforhold og sikkerheten for innholdsprodusentene, deres kilder, avsenderes samfunnsansvar og konsekvensene for utsatte grupper og enkeltmennesker.
Prinsippet om likestilling mellom de som jobber online og offline, i sosiale eller redigerte medier, på fast kontrakt eller som løsmedarbeidere når det gjelder retten til beskyttelse for utøvere av pressefriheten, vil derfor ligge til grunn i all Norads støtte til arbeid for økt trygghet og sikkerhet for mediearbeidere.
Samarbeid mellom sosiale og redigerte medier
Tradisjonelle og nye medier har ulike roller i nyhetsformidling og kommunikasjon. En sunn konkurranse kan bidra til å fremme innovasjon og øke den demokratiske deltakelsen for grupper som tradisjonelt har hatt vanskelig for å bli sett og hørt i politiske prosesser.
Men det er også en fare for at kvalitetsjournalistikken vil tape for kommersielle og tabloide interesser. Derfor er det et sentralt mål for Norads støtte til medieutvikling å legge til rette for et samarbeid mellom sosiale medier og redigerte medier som både vil fremme det beste i kvalitetsjournalistikken og stimulere til demokratisk deltakelse.
Synergi mellom bredbåndsbasert mobiltelefoni og lokalradio
Radioen vil i mange utviklingsland fortsatt være den viktigste kommunikasjonskanal for folk på landsbygda ennå i mange år og skal fortsatt styrkes, særlig nettverket av ikke-kommersielle lokalradioer. Samtidig pågår utbyggingen av mobilt bredbånd i raskt tempo. Lokalradio i kombinasjon med nye produkter basert på internettilgang via mobiltelefoni har bare så vidt begynt den moderne kommunikasjonsrevolusjonen i mange fattige områder. Å fremme denne utviklingen på en slik måte at ikke kommersielle eller politiske særinteresser får overhånd vil være et tredje satsingsområde for Norads mediestøtte.
Kommunikasjon i humanitære kriser og konfliktsituasjoner
Tilgang til informasjon kan være livsviktig. Men behovet for moderne kommunikasjonssystemer i humanitære og politiske krisesituasjoner var lenge upåaktet. Med mobiltelefonens inntog som et bredt tilgjengelig verktøy for nyhetsformidling og kommunikasjon mellom flyktninger og fordrevne, lokalsamfunn og det humanitære hjelpeapparatet er dette bildet i ferd med å endre seg raskt.
Et internasjonalt samarbeid mellom humanitære organisasjoner og mediestøtteorganisasjoner ble startet i 2009 (Communicating with Disaster Affected Communities (CDAC) og forventes å resultere i store endringer på dette feltet i de nærmeste årene. Norad støtter opp om denne utviklingen og vil søke å påvirke den praktiske programmeringen av slike tiltak på en måte som kan bygge på og styrke de lokale kommunikasjonsressursene som allerede finnes og slik at bærekraften i alle tiltak blir vektlagt fra første stund.
Norads arbeid med å styrke ytringsfrihet og uavhengige medier hviler på fire hovedstolper:
- Forhindre brudd på ytringsfriheten
- Styrke medier i konfliktområder og truede demokratier
- Fremme demokratibygging og godt styresett
- Fremme kommunikasjon om utvikling
Medier i anti-korrupsjonsarbeid og bekjemping av økonomisk kriminalitet
Støtten til frie og uavhengige medier har som mål å støtte opp om arbeidet for større åpenhet, demokrati og godt styresett, blant annet gjennom bekjempelse av korrupsjon, økonomisk kriminalitet, skatteflukt og lignende.
Støtten til samarbeidstiltak skal konsentreres om å:
- styrke mediene rettslig (rettslig rammeverk, journalisters uavhengighet, rettssikkerhet osv.)
- styrke mediene faglig (deres kompetanse- og kapasitetsbygging, presseetikk, grunn- og videreutdanning for journalister og mediearbeidere, samt ved medieforskning)
- Sikre at Internett forblir et sted for åpen og usensurert kommunikasjon
- bidra til medienes mangfold, relevans og tilgjengelighet
- bidra til medienes mulighet til innsyn, kontroll og etterrettelighet
Samarbeid og fleksibilitet
I arbeidet med å operasjonalisere disse ambisjonene er det nødvendig å innrette seg etter en virkelighet som endrer seg raskt i alle land. Nye teknologiske løsninger, produkter og forretningsmodeller kan være utdatert nesten før de er lansert, samtidig som politisk og økonomisk makt over kommunikasjonskanalene ofte hviler i få hender, noe som vil kreve en seig kamp over lang tid å endre. Som en liten aktør har Norge lagt vekt på å jobbe tett med andre givere og sentrale internasjonale spesialistorganisasjoner på ytrings- og medieutvikling.