Overvåkning av regnskog i Indonesia
Regnskogovervåkning bidrar til bedre skogforvaltning, som igjen bidrar til mindre avskoging.
Foto: Ken Opprann

Satellittbilder har avslørt skjult avskoging

En forutsetning for å ta vare på regnskoger er å vite hvor de er og hvor de ødelegges. De store regnskogene er store og utilgjengelige. Global Forest Watch samler og bruker satellittbilder til å analysere endringer i regnskoger og årsakene til disse.

Hvor mye 

I perioden 2013-2015 støttet Norge Global Forest Watch med 68 millioner kroner i prosjektets første fase.

I 2016 forpliktet Norge seg til å øke bidraget med 115 millioner kroner. Av disse ble 29,5 millioner kroner utbetalt i 2016.

Norge er en av flere givere, og bidrar til rundt en tredjedel av det totale budsjettet.

Global Forest Watch (GFW) har utviklet en database og et nettsted som samler all relevant skoginformasjon på ett sted. 

Hvorfor: Dekker over miljøkriminalitet

Det har historisk sett vært vanskelig for nasjonale myndigheter i tropiske skogland å ha oversikt og kontroll over skog- og landbrukssektorene. Det har vært mulig å skjule omfattende ødeleggelser i skogen, og useriøse aktører har kunnet hugge ned skogen uten risiko for straffeforfølgelse.

Informasjon om skogressurser er særlig relevant for lokalbefolkning som er avhengig av skog. Urfolk og lokalsamfunn som er avhengige av skogen har blitt marginalisert blant annet gjennom manglende informasjon og innsikt i myndigheters praksis og forvaltningsplaner.

Tilgang til informasjon gjør det vanskeligere å skjule korrupsjon, kriminalitet og rovdrift på ressurser.

Resultater: Press på etterrettelighet

World Resources Institute (WRI) har utviklet og driver nettstedet Global Forest Watch (GFW). Her publiseres for eksempel ukentlige avskogingsvarsler basert på satellittovervåking. Nettstedet har over én million brukere.

Myndigheter i flere land har delt informasjon om areal- og forvaltningsplaner fritt og åpent tilgjengelig via internett. Myndighetene i DR Kongo er et eksempel på dette. Også selskaper har delt informasjon om sine konsesjonsområder, forsyningskjeder og underleverandører. Dette har skapt en presedens som legger press på de myndigheter og selskaper som ikke har delt sine data.

Åpne data på Global Forest Watch gjør det mulig for både myndigheter, sivilsamfunnsaktører og presse til å avdekke ulovligheter og etterprøve informasjon publisert av myndigheter og selskaper. Eksempler på slike initiativ er Mongabay og Madre de Dios. Også lokalsamfunn og urfolk bruker GFW for å overvåke egne skogressurser.

Global Forest Watch bidrar, gjennom åpenhet og deling av data, til at nasjonale og lokale myndigheter får nye og gode verktøy til bedre skogforvaltning. Dette bidrar til å redusere avskogingen.

Tilgang til informasjon fører også til myndiggjøring, åpen debatt og inkluderende prosesser. I tillegg har en åpen diskusjon om data og metoder for skogovervåking bidratt til kunnskapsutveksling og vitenskapelig fremgang.

For å få betaling for redusert avskoging, såkalt resultatbasert finansiering, må land kunne måle avskoging. Myndigheter kan nå spare penger og tid ved å bruke informasjon fra Global Forest Watch i stedet for å kjøpe kommersielle og dyre satellitt-tjenester. Dataplattformen til Global Forest Watch kan også benyttes for å bygge et skogovervåkningssystem for enkeltland.

Hva: Fri deling av informasjon

Nettstedet Global Forest Watch er et resultat av samarbeid mellom mer enn 90 organisasjoner og private selskaper. Det er et prosjekt i regi av World Resources Institute (WRI).

WRI og de 90 partnerne sprer informasjon gjennom Global Forest Watch og gir opplæring i bruk av verktøyene til kolleger, selskaper, myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og offentligheten ellers.

Lærdommer: Katalytisk effekt

En viktig lærdom har vært den katalytiske effekten av offentliggjøring og tilgang til informasjon. Global Forest Watch har vist at økt tilgang til informasjon ikke lar seg reversere. En annen lærdom er at denne typen arbeid krever kontinuerlig innsats for å beholde posisjonen som en nøytral og pålitelig informasjonskilde.

I løpet av prosjektets første tre år har prosjektets strategi endret seg fra å fokusere på å nå ut til så mange som mulig, til å fokusere mer på å styrke færre, men mer strategisk posisjonerte, brukere. Disse vil typisk være urfolk, miljøorganisasjoner, skogfaglige miljøer og analytikere i private selskaper og offentlig sektor.

Publisert 02.11.2017
Sist oppdatert 02.11.2017