Hadjo Djibo
Den 52 år gamle enken Hadjo Djibo var sjenert, og visste ikke at kvinner hadde rett til å tjene egne penger. Hun ble medlem i en spare- og lånegruppe. Nå har hun blitt en tydelig stemme i lokalsamfunnet. For tre år siden ble hun valgt inn i bystyret. Neste år er det parlamentsvalg i Niger, og Hadjo har ambisjoner om å stille som kandidat.
Foto: Therese Leine Søgård / CARE

Spare- og lånegrupper ble kvinnebevegelser

Med langsiktig støtte fra CARE har spare- og lånegrupper i Niger utviklet seg til en bevegelse som kjemper for kvinners politiske, økonomiske og sosiale deltakelse og rettigheter.

Kvinnene har fått styrket sin beslutningsmakt, både økonomisk og politisk.

Hvorfor: Kvinner er marginalisert i Niger

I Niger er det svært store forskjeller på kvinner og menn. I UNDPs Gender Inequality Index 2013, kom Niger på 149. plass blant 152 land.

Indeksen måler likestilling innen mødrehelse, deltakelse i arbeidslivet og politisk deltakelse. 13 prosent av parlamentsmedlemmene er kvinner.

Kvinners manglende likestilling og deltakelse henger sammen med sosiale normer, tradisjoner og lovgivning. Kvinner blir holdt utenfor beslutningsprosesser både i hjemmet og i samfunnet forøvrig.

Kvinner har dårligere tilgang og rettigheter til eiendom, produksjonsmidler og markeder. Dette påvirker deres økonomiske, sosiale og politiske stilling negativt.

Kvinner og menn har i ulik grad fått utdanning: I 1991 kunne elleve prosent av kvinner og 32 prosent av menn lese og skrive. Ifølge UNECSO, steg tallene noe til 2005. I 2015 er tallene igjen gått tilbake til 1991 nivå.

Hva: Organisering av en grasrotbevegelse

I 1991 initierte CARE spare- og lånegrupper i Niger. Gruppene, som i Niger går under navnet Mata Masu Dubara (MMD), samler kvinnene regelmessig for å spare og delta i beslutninger om hvordan sparekassen skal forvaltes.

Kvinnene kan også ta opp lån for å investere i egne forretninger eller i eget jordbruk.

Hvor mye

I perioden 2009-2013 støttet Norge Cares Women Empowerment Programme i Niger med 45 millioner kroner.

Norge støttet også CAREs programmer i Niger i perioden 1999-2008 med totalt 87 millioner kroner.

I de første tre årene ble det opprettet 42 grupper. Mot slutten av 1990-tallet var spare- og lånegruppene blitt så populære at etterspørselen oversteg CAREs kapasitet. Fra 1997 ga CARE derfor kvinner som allerede var medlemmer opplæring i hvordan de kunne støtte opprettelsen av nye grupper.

Landsbyveilederne overtok CAREs rolle. Kvinnene i de nye gruppene lønner landsbyveilederne med renteinntektene fra den investerte sparekapitalen. På den måten sikres programmets bærekraft.

I perioden 1998-2002 ga CARE opplæring til rundt 500 landsbyveiledere. Hver av dem kunne lede og lære opp ti grupper av gangen. Antallet spare- og lånegrupper vokste raskt. I 2013 var det registrert 11.239 grupper.

CARE har også støttet utviklingen av MMD-gruppene til en bevegelse for rettigheter. CARE og MMD-bevegelsen har også drevet opplæring av kvinnelige kandidater i forbindelse med lokalvalgene i 2004 og 2011.

Resultater: Kvinner fikk økt beslutningsmyndighet

I dag er det over 11.000 spare- og lånegrupper i 1600 landsbyer. Nærmere 200.000 kvinner deltar. De utgjør omtrent syv prosent av alle kvinner i fertil alder.

Rask vekst og organisasjonsbygging har bidratt til at gruppene har vokst til en bevegelse med gjennomslagskraft, både økonomisk og politisk. 122 nettverk er dannet. Delegater fra nettverkene utveksler erfaringer og deltar i regionale føderasjoner. En nasjonal kongress blir avholdt annethvert år med 250 kvinnelige delegater.

Blant et utvalg på nærmere 600 deltakende kvinner i 2013, hadde 86 prosent en eller flere inntektsbringende aktiviteter i jordbruk, håndverk og småskala industriprodukter.

I følge Care ble driftskapitalen i gjennomsnitt doblet fra 2009 til 2013. Dette tyder på at de fleste aktivitetene var lønnsomme.

Andelen av de deltakende kvinnene som rapporterte at de hadde en levedyktig inntekt økte fra 58 prosent i 2009 til 78 prosent i 2011. Inntektene gjorde det mulig å anskaffe og kontrollere eiendom og produktive ressurser.

Mer aktive i beslutningsprosesser

Kvinner som er med i spare- og lånegruppene deltar mer i beslutninger i lokalsamfunnet.

I en undersøkelse fra 2011 fremgår det at 45 prosent av kvinnene oppgir å ha deltatt minst én gang i ett beslutningsorgan i samfunnet. Tilsvarende tall for øvrige kvinner er 30 prosent.

I lokalvalget i 2004 bidro CARE og spare- og lånegruppene med opplæring i blant annet kommunikasjonsteknikk og påvirkningsarbeid til 112 kvinnelige kandidater.

45 ble valgt inn i kommunestyrene. Ved lokalvalget i 2011 kom 140 av de 279 støttede kandidatene inn.

Resultatene står i kontrast til den nasjonale trenden for kvinners politiske deltakelse. Totalt falt andelen kvinner i kommunestyrene fra 17,9 prosent i 2004 til 3,4 prosent i 2011.

Engasjerte også menn i likestilling

I 2006 begynte CARE å engasjere menn i temaer som seksuell og reproduktiv helse og ektefellers rettigheter og plikter.

I perioden 2009-2013 ble 271 grupper med 8456 menn etablert. Disse nådde ut til over 18.000 menn med holdningskampanjer og informasjon. Som et resultat rapporterte nærmere 10.000 ektefeller at de hadde felles samtaler om blant annet familieplanlegging og barnas utdanning.

Det ble registrert atferdsendringer i arbeidsfordelingen hjemme, arv av jord til kvinner og kjønnsbasert vold i nære relasjoner. I 2014 rapporterte nærmere 60 prosent av kvinnene at de tok informerte beslutninger om sin seksuelle og reproduktive helse. Ved prosjektets oppstart i 2009 var tallet 35,5 prosent.

Behov for oppfølgning

Varige resultater krever tilstedeværelse over tid. CARE har erfart at fremskritt på ett område ikke nødvendigvis fører til de ønskede resultatene totalt fordi kjønnsrollemønstre stikker dypt. For eksempel gir økt eierskap av land til kvinner ikke nødvendigvis økt kontroll over hvordan jorda skal brukes. Økt deltakelse i politikk gir ikke nødvendigvis økt innflytelse.

Og økt adgang for jenter til utdanning gir ikke nødvendigvis økt inntekt til kvinner. Det må derfor jobbes samtidig både med kvinners politiske, økonomiske og sosiale rettigheter. Dessuten må tilnærminger og arbeidsmetoder kontinuerlig utvikles og tilpasses behov og målgrupper. 

Publisert 07.12.2015
Sist oppdatert 08.12.2015