kvinne_fra_goma_paa_transittmottak
Faida Louise fra Goma er på et av transittmottakene som Kirkens Nødhjelp støtter. Senteret gir kvinner beskyttelse, medisinsk og psykologisk oppfølging, lese- og skrivetrening, og en mulighet til å få yrkeskompetanse.
Foto: Ramón Sánchez Orense/Kirkens Nødhjelp

Kvinner utsatt for seksualisert vold får hjelp

Ofrene får behandling i stedet for å bli stigmatisert.

Kvinnefiendtlige holdninger og praksis er utbredt i det krigsherjede østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo.

Kvinner utsatt for seksualisert vold, har fått et bedre psykososialt behandlingstilbud og rehabilitering. Kirkens Nødhjelp og deres lokale partnere har bidratt til dette.

Kvinnene har lært å lese og skrive, og de har fått opplæring i hvordan de kan fremme sine rettigheter.

Hvorfor: Voldsutsatte kvinner overlates til seg selv

Siden 1990-tallet har det pågått store væpnede konflikter i DR Kongo. Mange mennesker er på flukt. FN anslår at 2,7 millioner mennesker er internt fordrevet. Om lag en tredjedel av dem anslås å være i Nord-Kivu, en provins i den østlige delen av DR Kongo. Provinsen ble kjent for omfattende overgrep og voldtekter av jenter og kvinner da konflikten var på sitt mest intense.

Kjønnsbasert vold er utbredt, også når konfliktene er mindre intense. Ulike studier viser til et sammensatt bilde av årsaker. Dominerende sosiale normer og holdninger legitimerer kjønnsbasert vold. Det virker sammen med brutaliseringen som følger væpnede konflikter. Tilværelsen er stresset med matmangel og fattigdom.

En undersøkelse gjennomført i Nord-Kivu i 2012 viser at en tredjedel av de spurte mennene selv oppgav at de hadde utøvd seksuell vold.

En undersøkelse fra 2014 viser at 22 prosent av kvinnene og ti prosent av mennene har vært ofre for seksualisert vold. Tallene er usikre, men gir en indikasjon på omfanget.

Seksuell vold er ofte tabu. Lokalsamfunnene viser forakt for kvinnene som blir utsatt for denne type vold. Det gjelder spesielt hvis kvinnene snakker åpent om det.

Til tross for økt innsats for å straffeforfølge overgripere, går de fleste fri. Kvinnene må leve videre uten å oppnå rettferdighet eller støtte.

Hva: Forebygging av kjønnsbasert vold

I østlige DR Kongo jobber Kirkens Nødhjelp med helsemyndighetene og lokale partnere. Målet er å styrke myndighetenes kapasitet til å yte medisinsk og psykososial støtte til ofre for seksuell vold.

Arbeidet er i tråd med de nasjonale retningslinjene for psykososial helsehjelp som myndighetene utviklet og vedtok i 2011.  Kirkens Nødhjelp var pådriver for å få retningslinjene på plass. De bidrar til at de settes ut i livet lokalt.

Hvor mye

Norge har delfinansiert Kirkens Nødhjelps program i DR Kongo med 87 millioner kroner i perioden 2010-2016.

For perioden 2010-2014 utgjorde det 62 prosent av totalbudsjettet.

Kvinnene skal, ifølge retningslinjene, få tilbud om behandling på lokale helsesentre. De skal kunne motta informasjon om krisesentre og om nødvendig beskyttelse.

Kirkens Nødhjelp og partnerne driver krisesentre hvor kvinnene kan bo. De tilbyr lese- og skriveopplæring, samt yrkesopplæring som skal gjøre kvinnene i stand til å forsørge seg selv.

Opplæringen i lese- og skriveferdigheter omfatter også kunnskap om rettigheter og måter å fremme disse på i dialog med lokale beslutningstakere. Deltakerne blir organisert i studiesirkler. Der får de også yrkesopplæring og hjelp til å starte egen forretningsvirksomhet.

Fra 2013 ble prosjektet utvidet til også å tilby mikrokreditt til kvinnene.

Kirkens Nødhjelp har også støttet opprettelsen av tverreligiøse dialogforum. De skal forebygge seksuell vold og vold i nære relasjoner. De skal også fremme likestilling mellom kjønnene.

Gjennom tekststudier av Bibelen og Koranen diskuteres vold i nære relasjoner. Hensikten er å skape større forståelse for likeverd mellom kvinner og menn. Det skal også redusere stigma for kvinner utsatt for seksuell vold. Lokalsamfunnene skal på denne måten legge til rette for at kvinnene kan vende hjem.

Resultater: Psykososial oppfølging av voldsoffer satt i system

Kirkens Nødhjelp og deres partnere har styrket kvaliteten på det psykososiale arbeidet for traumatiserte voldsofre. Det har blitt gjennomført i samarbeid med myndighetene i provinsene Nord-Kivu og Sør-Kivu.

Myndighetene utviklet nye nasjonale retningslinjer for psykososial helsehjelp. 819 helsearbeidere, 16 psykologer og leger fra alle 34 helsesonene i Sør-Kivu fikk opplæring. Opplæringen omhandlet det å identifisere traumer og gi nødvendig hjelp frem mot slutten av 2014.

I 2015 fortsetter opplæringen i Nord-Kivu.

Retningslinjene går ut på at en kvinne som har blitt voldtatt, skal undersøkes på et sykehus i løpet av 72 timer. Hun skal så bli testet for kjønnssykdommer og graviditet. Videre får hun nødvendig akutt behandling, før hun blir henvist til psykososiale tjenester. Dette skal skje før etterforskning av overgrepet starter.

En evaluering fant at opplæringen av helsepersonalet i Sør-Kivu var vellykket. Den har ført til bedre omsorg for kvinnene. Psykologiske traumer blir nå anerkjent. Ofrene får behandling i stedet for å bli stigmatisert.

Evalueringen fremhevet betydningen av prosjektet for å få helsemyndighetene til å innse viktigheten av å integrere psykisk helsevern i primærhelsevesenet og i sine rapporteringsrutiner.

Etter opplæringen ble 482 voldsutsatte kvinner fanget opp av helsepersonell i Sør-Kivu i 2013-2014. 223 ble henvist videre til sykehusbehandling. Før retningslinjene kom på plass og helsepersonalet fikk opplæring, var det ikke praksis at kvinner som henvendte seg til helsevesenet, ble sendt videre til et tilbud som var spesielt innrettet til å gi psykososial og klinisk behandling etter vold.

Kirkens Nødhjelp rapporterer at til sammen 2541 kvinner utsatt for seksuell vold har fått psykososial støtte gjennom partnerorganisasjonene i Nord- og Sør-Kivu. 346 av dem har fått bo på rehabiliteringssenteret Dorca's House. Det er tilknyttet Panzi-sykehuset i Bukavu, og Lydia’s House i Goma.

88 av kvinnene ble identifisert gjennom Kirkens Nødhjelps partneres arbeid i flyktningleirer i Nord-Kivu. Kvinnene har fått tilbud om medisinsk behandling på sykehuset, inkludert behandling for alvorlige konsekvenser av voldtekt.

Bevisstheten om tilbudene er ennå lav i befolkingen. Mot slutten av 2014 var 21,5 prosent av kvinnene og 33,5 prosent av mennene i prosjektområdene klar over tilbudet. Bruken forventes å øke når tilbudet blir bedre kjent.

I studiesirklene har 5540 kvinner lært å lese og skrive, og ble informert og mobilisert for å fremme sine rettigheter. I 45 lokalsamfunn holder gruppene regelmessige møter med lokale myndigheter. Som følge av dette har myndighetene i 22 av lokalsamfunnene utarbeidet handlingsplaner for å iverksette Sikkerhetsrådets resolusjon 1325. Resolusjonen omhandler kvinner, fred og sikkerhet lokalt, med fokus på at kvinner deltar.

Tverr-religiøse dialogfora har samlet 13.050 deltakere i ulike lokalsamfunn i diskusjoner og påvirkningsarbeid. Det skal endre holdninger til vold og diskriminering mellom kjønnene. Halvparten av dem er kvinner. Dette er langsiktig holdningsarbeid. Resultatene er ikke dokumentert ennå.

Kirkens Nødhjelp planlegger en vurdering av effektene av yrkesopplæringen og mikrokredittordningen i 2016.

Publisert 23.11.2015
Sist oppdatert 06.12.2015

Kilder