ILO styrket kvinners rettigheter i arbeidslivet

Lovendringer i India og Brasil har gitt styrket rettighetene til arbeidende kvinner.

I Brasil har seks millioner hushjelper fått rett til barselpermisjon, normal arbeidstid og rettigheter ved oppsigelse.

I India kan kvinnelige arbeidstakere nå med loven i hånd kreve en arbeidsplass fri for seksuell trakassering.

Den Internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har sammen med lokale partnere bidratt til lovendringene som sikrer disse rettighetene.

Hvorfor: Store forskjeller mellom kvinner og menn i arbeidslivet

Hvor mye

Norges støtte til ILOs arbeid går langt tilbake. Støtten i perioden 2010-2014 har i gjennomsnitt vært 115 millioner kroner årlig. Støtten har blant annet gått til integrering av likestilling i ILOs arbeid.

Norge har finansiert et eget sekretariat for kjønn og likestilling samt mye av deres utrednings- og påvirkningsarbeid.

I perioden 2010-2013 har Norge også bidratt til et program i Brasil, Angola, Sør-Afrika, India og Kina (BASIC), der ILO har hatt egne landprogram for likestilling mellom kjønnene.

Her presenteres resultater fra innsatsen i Brasil og India i perioden 2012-2013, hvor den norske støtten har vært nærmere to millioner kroner til hvert av landene over disse to årene. 

Kvinner er oftere enn menn ansatt i lavstatus- og lavtlønnede jobber, med dårlige arbeidsforhold. I følge ILO utsettes mange kvinner for ulike former for diskriminering i arbeidslivet og mange opplever vold på arbeidsplassen.

ILO jobber for anstendige arbeidsforhold for utsatte grupper. Hushjelper er en slik gruppe. En studie gjennomført av ILO i 2013 viste at 52,6 millioner mennesker jobber som hushjelper globalt.

83 prosent av disse er kvinner. I følge studien var ti prosent dekket av generelle arbeidsbestemmelser på linje med andre yrkesgrupper.

Hushjelper blir ofte utnyttet og kan bli utsatt for misbruk og vold. 

ILO prioriterer også arbeidet mot seksuell trakassering av kvinner på arbeidsplassen. Seksuell trakassering er et alvorlig rettighetsbrudd. Det undergraver likestilling, krenker kvinners verdighet, fysiske og sosiale velvære og skader samtidig produktiviteten på arbeidsplassen.

Hva: Etterlevelse av internasjonale standarder

To av ILOs åtte kjernekonvensjoner fremmer spesielt kvinners rettigheter og likestilling. Konvensjon 100 omhandler rett til lik lønn for likt arbeid. Konvensjon 111 tar for seg diskriminering, like muligheter og lik behandling.

I tillegg berører flere andre konvensjoner kvinner i arbeidslivet, blant annet konvensjon 189 om hushjelpers rettigheter og konvensjon 183 om rettigheter knyttet til blant annet graviditet og barselpermisjon.

ILO vedtok en handlingsplan for likestilling for perioden 2010-2015. Handlingsplanen har både vekt på integrering av likestillingsperspektivet i ILOs institusjonelle mekanismer. I ILOs arbeid med medlemsland har den iverksatt aktiviteter på landnivå. Norge har vært en sentral bidragsyter til dette arbeidet.

ILO bistår myndigheter og partene i arbeidslivet slik at konvensjoner og anbefalinger blir tatt inn i nasjonal lovgivning. De blir håndhevet og reflektert i avtaler og retningslinjer som regulerer arbeidslivet.

ILO driver også opplæring av for eksempel arbeidsinspektører, slik at de kan kontrollere at arbeidsstandardene overholdes. Dette skal i sin tur bidra til anstendige arbeidsforhold for både kvinner og menn.

Brasil og India har vært blant fokuslandene for ILOs arbeid, med støtte fra Norge.

Mer rettferdige arbeidsforhold, spesielt for sårbare grupper, var en viktig prioritering for arbeidet i Brasil. I India har et sentralt mål vært å styrke myndighetene og partene i arbeidslivets kapasitet til å utvikle og gjennomføre juridiske tiltak for å bekjempe diskriminering på arbeidsplassen.

Resultater: Sterkere rettigheter for utsatte grupper i arbeidslivet

I Brasil og India har ILOs innsats bidratt til viktige lovendringer som styrker kvinners rettigheter.

En lovendring gir i seg selv ingen garanti for at rettighetene realiseres. Likevel er dette ofte en nødvendig forutsetning for at arbeidstakere skal stå sterkere overfor sine arbeidsgivere, slik at de med støtte i loven kan kreve anstendige arbeidsforhold.

Brasil: Ny lov ga hushjelper rettigheter på linje med andre arbeidstakere

ILO vedtok i 2011 Konvensjon 189 om hushjelpers rettigheter, for å få en slutt på vold og misbruk av hushjelper og sikre anstendige arbeidsforhold og anstendig lønn for yrkesgruppen verden over.

I august 2015 hadde 22 land ratifisert konvensjonen. Brasil var ikke blant dem.

Ifølge ILO var 17 prosent av yrkesaktive kvinner i Brasil ansatt som hushjelper i 2013. Det utgjorde i overkant av seks millioner kvinner. En studie viste at 62 prosent har afrikansk opprinnelse. Omlag 63 prosent hadde uformelle ansettelsesforhold.

Etter flere års innsats, der fagforeningene spilte en viktig politisk rolle, lyktes Brasils regjering i 2013 å få parlamentets støtte til en ny lov for å styrke hushjelpers rettigheter. Det var et betydelig gjennomslag, tatt i betraktning motstand fra mange som selv hadde hushjelper og fryktet at det ville bli mye dyrere med den nye loven.

ILO bidro blant annet med studier for å belyse de økonomiske konsekvensene av en lovendring. Disse tilbakeviste at det ville bli så mye dyrere å ha hushjelp.

Selv om Brasil ikke har ratifisert ILO-konvensjon 189, hadde konvensjonen en betydning for utformingen av loven. Et viktig punkt i debatten om lovendringen var nemlig en mulig ratifisering av konvensjonen. Loven ble derfor utformet i tråd med konvensjonen.

Da lovendringen ble vedtatt i april 2013 fikk hushjelper rettigheter på lik linje med andre arbeidstakere. Dette inkluderte rett til barselpermisjon, betalt nattarbeid, overtidsbetaling, åttetimers arbeidsdager og 44 timers arbeidsuker, og rettigheter i forbindelse med oppsigelse.

Som ILO har påpekt, var lovendringen også et viktig steg i retning av å endre historiske skiller mellom de rike samfunnssjiktene som domineres av hvite, og de lavere samfunnslagene som domineres av svarte.

I tillegg til at ILO-konvensjonen hadde en effekt på innholdet i lovendringen, bidro ILO i den offentlige debatten til støtte for lovforslaget. I tillegg til bidrag til økt kunnskap og informasjon, gjennomførte de også en rekke seminarer og faglige møter med myndighetene, fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene om temaer knyttet til ILO-konvensjonen 189.

ILO ser dette som avgjørende bidrag for at lovforslaget senere ble godkjent.

India: Forbud mot seksuell trakassering styrker kvinners rettigheter på arbeidsplassen

I India er seksuell trakassering av kvinner på arbeidsplassen en betydelig utfordring.

Fram til 1997 fantes det ingen lov som kunne regulere slike tilfeller.

I påvente av en slik lov, etablerte Høyesterett retningslinjer for håndtering av klager om seksuell trakassering på arbeidsplassen – Vishakha-retningslinjene. Samtidig jobbet flere kvinneorganisasjoner, i samarbeid med blant annet fagforeninger, med å utarbeide et lovforslag som skulle beskytte kvinner mot seksuell trakassering på arbeidsplassen.

ILO engasjerte seg i arbeidet fra 2000, blant annet med å mobilisere støtte for et omfattende lovforslag blant sine medlemmer i fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og de sentrale myndighetene. Lovforslaget ga beskyttelse til kvinnelige arbeidere, men også elever på skoler og universiteter og pasienter på sykehus.

Som følge av omfattende påvirkningsarbeid, bidro ILO til at også hushjelper ble inkludert. Loven ble endelig vedtatt av Parlamentet i 2013.

ILO har i etterkant jobbet med partene i arbeidslivet for å følge opp loven. De har gitt opplæring til 72 arbeidsgivere i hvordan de skal etablere komiteer for interne klagesaker. Det er påbudt for arbeidsplasser med mer enn ti ansatte. De har også utviklet en håndbok for forebygging og håndtering av seksuell trakassering. Håndboken rettet mot arbeidskommissærer og komiteer for interne klagesaker.

ILO har gitt opplæring til representanter fra myndighetene, blant annet fra Arbeidsdepartementet, og partene i arbeidslivet. Videre lanserte de en informasjonskampanje om hvilke juridiske verktøy som er tilgjengelige for å adressere seksuell trakassering på arbeidsplassen.

ILO anslår at 370 organiserte arbeidere, 15.000 arbeidere fra uformell sektor og over 1000 fagforeningsaktivister ble nådd gjennom kampanjen.

I følge ILO har lovendringen og oppmerksomheten rundt brutt stillheten om seksuell trakassering i India. Tidligere ble kvinnelige arbeidere frarådet å diskutere seksuell trakassering i fagforeningssammenhenger. Kolleger anså minstelønn, tilgang til jobb og slike mer tradisjonelle fagforeningssaker som viktigere prioriteringer.

Enkelte fagforeninger har nå inkludert seksuell trakassering i sitt eget opplæringsmateriale, som følge av samarbeid med ILO. Flere fagforeninger har erklært at prosjektaktivitetene bidro til å oppmuntre dem til å ta opp seksuell trakassering som et prioritert tema.

Mange arbeidsgivere har også etablert komiteer for interne klagesaker, flere arbeidsgiverorganisasjoner holder kurs om loven, og det publiseres litteratur om temaet. Disse positive endringene sannsynliggjør at loven med tid vil bidra til en reduksjon i seksuell trakassering av kvinner på arbeidsplassen.

Publisert 04.12.2015
Sist oppdatert 08.12.2015
Flere eksempler:

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)

Kilder